"
<!-- google_ad_section_start -->Hoggorm - Faktatekst<!-- google_ad_section_end -->
Hoggorm - Faktatekst
Published by Jabbe Mann
22-06-2008
Standard Hoggorm - Faktatekst

Hoggorm
Vipera berus


Foto & Copyrigt (C) Jabbe

Klassifisering:

Rike: Animalia
Rekke: Chordata
Underrekke: Vertebrata
Klasse: Reptilia
Orden: Squamata:
Underorden: Serpentes
Familie: Viperidae
Underfamilie: Viperinae
Slekt: Vipera
Art: V. berus (Linneaus, 1758)

Underarter:

V. b. berus (Linneaus, 1758) - Vanlig Hoggorm
V. b. bosniensis (Boettger, 1889) - Balkan Hoggorm
V. b. sachalinensis (Zarevskij, 1917) - Sakhalinean Hoggorm

Lokale Navn:

Hoggorm
Huggorm
Adder
Kreuzotter
Vipere peliade

Vanlige navn:

European Adder/Viper
Common Adder/Viper
Northern Viper

Utbredelsesområde:

Denne arten er utbredt i alle strøk i Nord- og Sentral-Europa og østover i hele Asia til Sakhalinøya og Kina. Her i Europa finnes den helt til 68. breddegrad i de skandinaviske landene. Den er utbredt i England, Belgia, Holland, Tyskland og Sveits, i Frankrike nord for Loire, i høylandet i Auvergne og i Alpene helt til grensen for liggende snø.

Utseende:

Hoggormen er uvanlig ved at man kan se forskjell på kjønnene ved morfologiske trekk, dvs på utseende. Hannene har grålig hud med mange flekker, hunnen er kastanjebrune med svarte flekker. Bunnfargen og det svarte karakteristiske sikksakk båndet kan variere på tallrike måter etter individene. Melanistiske individer forekommer, og regnes som ikke ualminnelige i Norge.

Arten har vertikal pupill, noe som skulle tilsi at den er nattaktiv, men den er faktisk dagaktiv. Den har bare en analplate, og den har en ekstra ring med små plater rundt øyet, den har også bare små skjell oppå hodet. Disse kjennetegnene gjør det enklere å skille den fra andre norske ormer. Våre to andre slanger har todelt analplate, rund pupill og store plater oppå hodet.

Generelt:

Hoggormen ser ut til å trives i svært vekslende terreng, men den foretrekker åpnere skogsterreng eller busk- og engmarker i nærheten av fuktige steder, som myrer. Den trives i steinrøyser, gamle skogsflater og i nærheten av vann.
Man kan finne hoggorm helt opp til 2000 meters høyde.

Alfred Brehm sa en gang:
"Hoggormen er et i høyeste grad dumt og sløvt dyr, men et snarere til å bli rasende enn noen andre. Den blir rasende over den minste fornærmelse; da den ikke er i stand til å oppfatte den situasjon den befinner seg i, har den ingen nytte av tidligere erfaringer, og den prøver å bite en stokk eller en finger bak et vindu og viser det samme raseri som om det gjalt et levende dyr. Den støter snuten til blods mot enhver ting den kommer borti, uten å oppdage at dens sinne er til ingen nytte; når den er irritert, prøver den rasende å hoppe i lufta omkring seg. Den er ute av stand til å oppfatte faren ved de vanlige omstendigheter i livet; dessuten blir den redd for hva som helst, og flykter i hvilken som helst situasjon, selv om giften gir den en fryktelig makt. Det er lett å fange å drepe den. Den er ute av stand til å bruke list. Før den biter sitt bytte, utstøter den en lang vislelyd som om det var et forsvar i det. Enhver opphisselse fremkaller et voldsomt vrede hos dette krypdyr."

Hoggormen er ikke aggresiv mot alle dyr, den er nesten ikke aggresiv i det hele tatt. Man kan meget lett nærme seg den og betrakte den. Den vil da hisse på en truende måte om du kommer for nær, men den vil ikke angripe. Det er imidlertid nok å bare streife borti den for at den skal gå i forsvar, men så lenge den for rom, vil den sjelden bite. Normalt vil den ikke hogge før avstanden er kommet under 10cm, og den kan ikke hogge høyt nok til å rekke over en turstøvel. Forøvrig kan den heller ikke hoppe.

Artens meny består av smågnagere, fugleunger, firfisler og frosk. Byttet drepes ved bittet. Hoggormen er en giftig art, men for mennesket er bittet sjelden dødlig. For små barn og eldre med svak helse kan bittet være truende. Selv om bittet er sjelden dødelig, bør man oppsøke medisinsk personell øyeblikkelig.


Giften:

Giften til hoggormen kalles hemolysin, eller hemotoxin som er mer kjent. Dette er en gifttype som ødelegger de røde blodlegmene, og som gjør at man får blåmerker og en rødlig tone rundt bittstedet. Blåmerkene kommer av at giften også ødelegger de finere blodårene og blodet lekker da ut i det omgivende vev, den rødlige fargen kommer av at fargestoffene fra de røde blodlegmene lekker ut i det giften ødelegger dem.

Man vil også hovne opp rundt bittstedet, blir man bitt i armen, er det ikke uvanlig at hele armen hovner opp.

Hoggormen har vanligvis 6-18mg gift.

LD50 er mye omdiskutert, men det mest vanlige resultatet ligger på 0.55mg og 0.88mg. En fersk rapport fra 1993 viser en LD50 på 0.71-1.01mg.

Det er viktig å merke seg at hoggormen er en giftslange, og bitt fra en hvilken som helst giftslange kan være farlig. Man skal derfor ikke leke eller plukke opp slanger som er giftige. Vet du ikke om det dreier seg om en giftig slange, la den være i fred. Det er bedre å gå unna, enn å tøffe seg, for så å ligge på sykehus de neste dagene.
Selv om hoggormen har en mild gift, kan den i værste fall være dødelig, og skal ikke under noen omstendigheter lekes med.

Forplantning og dvaling:

Dvaletiden tar til ved månedskiftet september-oktober, men allerede fra sist i august har hoggormene fra traktene omkring begynt å vandre mot overvintringsstdet. Denne arten benytter gjerne samme dvalested år etter år, og flere hundre kan overvintre sammen, opptil 800. Endel hoggormer, særlig blant årets unger, går dog i vinterdvale alene.

Når dvalen er over, i april-mai, kommer hannene først ut og varmer seg i solen. Hunnene kommer ut ca. to uker etterpå. Solvarmen har nå modnet sæden i hannene, som fremdeles tærer på fettet fra året før. Nå blir hannene stadig mer aktive og sprer seg over et område på kanskje 1500 kvadratmeter. Her vil de konkurrere om de hunnene som vil parre seg, en hoggormhunn parrer seg bare annenhvert år. Når hannene sloss, bryter de med hode og forkropp opprett mens de svaier og skubber hverandre helt til en av de detter i bakken. Selv i disse kampene finnes det regler, det er ikke lov til å bite, selv om de er immune mot sin egen gift.

Den seirende hannen blir så akkseptert av hunnen, og de holder nå sammen i noen dager, før hannen blir yr og prøver å oppmuntre hunnen til å parre seg. Etter parringen blir hannen vanligvis hos hunnen noen dager før de drar hver sin vei.

Hoggormen legger ikke egg, men er ovovivipar, og føder så levende unger. Hunnen føder i august, og gir da liv til 6-20 unger som er 10-18cm lange.

Veksten er nokså rask, og etter fem år er de 45-65cm lange, hunnene ca. 10cm lengre en hannen. Hogormen kan bli 90cm lang, og den lengste som noen gang er registrert i Norge målte 82,5cm.

Vanlige myter:

"Hoggorm ungene er mye giftigere enn de voksne og kan lett drepe moren"
Dette er feil, hoggormungene er like giftige, men de har mindre gift, og har ikke lært seg å kontrollere giftmengden som skilles ut, så det er vanlig at de unge ormene nærmest tømmer kjertlene. Forøvrig er hoggormene immune mot sin egen gift.

"Hoggorm hunnen klatrer opp i trær når hun skal føde, for å unngå å bli bitt av ungene"
Dette er feil, hunnene kan søke opp i trærne, men det er i såfall for å få hjelp av gravitasjonen under fødselen.

"Hoggorm hunnen kan svelge ungene hvis en fare truer"
Dette er feil, hoggormene er uavhengige etter fødsel, og hunnen vil ikke bry seg om ungene. Dessuten spiser ikke hoggormer andre slanger.






Kilder:

Bøker:
"The Atlas of Snakes of The World"
"Verdens dyreliv"

Internett:
WCH Clinical Toxinology Resources

Foto
© Jabbe
__________________
"I love my snakes!"
-Steve Irwin- The Crocodile Hunter
Article Tools

  #1  
By Kraissy144 Mann on 19-08-2010, 01:54
Standard

Fin artikkel
Tenkte jeg kunne skrive ned det som står på utskrivnings rapporten jeg fikk etter jeg ble bitt av Hoggorm i 2006

Foreløpig epikrise:
Pasienten fikk ett Hoggormbitt i høyre pekefinger klokken 14.00 den 15.06.2006. I løpet av 6-9 timer utviklet det seg hevelse, rødhet og smerter i hele høyre arm, axille og innover mot brystveggen. Respirasjon og sirkulasjon upåvirket, noe kvalme. Har fått tetanusvaksine for 3 år siden. Fikk Solu-Cortef 250 mg og i.v, Deksklorfeniramin 10 mg i.v, Vipera 2 tab, 1000 ml RingerAcetat og Klexane 40 mg sc i mottak. Ved utskriving er pasienten fremdeles spent og hoven, og det er reduserte bevegelsesutslag. Litt smerter rundt bitestedet, ellers smertefri. Pasienten kjenner seg forøvrig i god form.
Svar med sitat
  #2  
By missy Kvinne on 19-08-2010, 09:13
Standard

Informativt...spesielt for sånne som meg som vet lite om den og er veldig redd den
Svar med sitat
  #3  
By Stig88 Mann on 22-02-2011, 21:51
Standard

Litt sykt å tenke på at jeg har holdt en sånn en på samme måte som du ville holdt en maissnok o.0

var ung, uredd og hadde dilla på "crocodile hunter"... Og sto opp kl 5-6 for å finne huggorm :p

Men som sagt så er den ikke spesielt aggressiv. La meg ned ved der den lå og sola seg og la armene mine så den krøp over dem. Den virket ikke til å bli stresset i hele tatt, da den hverken hisset eller satte seg i forsvarsposisjon
Svar med sitat
Comment

Emner
faktatekst, hoggorm

Article Tools
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Trackbacks are
Pingbacks are
Refbacks are


Lignende tråder
Article Article Starter Category Comments Siste melding
Er hoggorm tiden over nå? DevilDoll Helse og sykdommer hos reptiler 14 02-09-2008 21:36
Er skorpion-stikk like giftig som et hoggorm-bitt, eller? troia Skorpioner 8 22-03-2007 17:48
hoggorm i Bergen? mats123 Helse og sykdommer hos reptiler 21 24-10-2006 12:19


Alle tider vises som GMT +1. Klokken er nå 04:44.


Powered by vBulletin® Version 3.8.2
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.
SEO by vBSEO 3.3.0
Reptilfreaks (c) Custom vBulletin Skin By: ForumMonkeys
no new posts