"
<!-- google_ad_section_start -->Sumpskilpadder<!-- google_ad_section_end -->
Sumpskilpadder
Katrine
Published by Katrine
14-01-2007
Standard Sumpskilpadder

Denne artikkelen vil omhandle sumpskilpadder, og da primært terrapiner (Trachemys scripta). Dette både fordi det er denne arten jeg har best kjennskap til, og fordi dette er den desidert vanligste skilpadden å holde som kjæledyr her i landet. Det er likevel verdt å nevne at så godt som alle sumpskilpadder trenger omtrent de samme forholdene, uavhengig av art. Selv om skilpadden din ikke er en terrapin, kan du derfor trygt behandle den slik jeg beskriver i artikkelen.

Før anskaffelse:
Før du skaffer deg en skilpadde må du huske at alle skilpadder for tiden er ulovlig i Norge! Loven er oppe til revurdering, men ting tar tid i byråkratiet, og det er slett ikke sikkert at den blir endret. Det er to unntak for loven:

1. Du fikk skilpaddene før loven trådde i kraft. Dvs. du har hatt dem siden før 1977.
2. Du har fått dispensasjon fra forbudet. Hvis du vil søke om dispensasjon må du kontakte din lokale distriktsveterinær, så vil han/hun hjelpe deg videre.

Mange som har skilpadder har skaffet seg disse på ulovlig vis, enten ved å smugle dem inn fra utlandet, eller ved å kjøpe dem fra noen. Hvis du vurderer dette bør du vite at dersom du blir anmeldt vil du bli fratatt dyret. Dette blir i de fleste tilfellene avlivet. Du kan også risikere å få en bot på opptil 25000 kr.

Hvorfor ble skilpadder ulovlig?
Dette er noe mange spør meg om. Artikler jeg har lest peker på at skilpadder i sin tid ble gjort ulovlig av flere grunner.

For det første var man ikke så opptatt av økologi på denne tiden. Mange skilpadder var derfor viltfangete. Siden man hverken hadde tilgang på tilstrekkelig godt utstyr eller brukbar informasjon, døde skilpaddene i fangenskap ofte svært unge. Mange land plukket nesten ubegrenset nye skilpadder opp fra naturen for at de skulle selges til nye kjæledyr. Dette gikk svært hardt utover mange arter av skilpadde. F. eks ble russisk og gresk landskilpadde nesten utryddet.

For det andre: Skilpadder er, som de aller fleste andre reptiler, potensielle bærere av salmonella. Man regner med at så mange som 90 % av skilpaddene har denne bakterien i sin tarmflora. Det er derfor en ikke ubetydelig smittefare forbundet med disse dyrene.

Sist men ikke minst: Mange arter, særlig av sumpskilpadder, er svært hardføre. F. eks har terrapiner spredd seg fra det naturlige leveområdet sitt i sørlige USA, til det meste av verden pga kjæledyreiere som slipper dem løs. Man fryktet derfor, ikke uten grunn, at dyrene skulle kunne overleve også i vår natur. Dette er faktisk ikke helt utenkelig, særlig ikke på Sør-Vestlandet som har svært milde vintre. Det finnes nemlig ville bestander av terrapiner så langt nord som i Tyskland, og også i Central Park (New York). Dette er områder som har periodevis minusgrader og snø om vinteren akkurat som her.

Hva er en sumpskilpadde?
Det er vanlig å dele skilpadder inn i tre hovedgrupper. Landskilpadder, sumpskilpadder og vannskilpadder. Det er lett å skille disse fra hverandre når man når man er klar over forskjellene.
Landskilpadder er tilpasset landlivet. De har rundt skall, og brede ben med flat såle (nesten som elefantbein). Det er lett å se ut fra fasongen at dette ikke er en kroppsbyggning som er velegnet til svømming.


Bilde: Andy Sury

Sumpskilpadder tilbringer mye tid i vann, men også på land. De har flatere, mer strømlinjeformede skall enn landskilpaddene. Benene er flatere, som padler, og er velegnete både til å gå og svømme med.


Bilde: K@trine

Vannskilpaddene tilbringer nesten hele livet i vann og kommer bare opp for å legge egg. De har svært flate skall og luffer til å svømme gjennom vannet med. Ingen av artene er egnet som kjæledyr. Du kan se et bilde av en slik her.

Hvilken art skal jeg skaffe meg?
Når du skal skaffe deg en sumpskilpadde, noe du forhåpentligvis har fått dispensasjon til, bør du være nøye med å velge hvilken art du vil ha.

Terrapiner er vanligst og lettest å få ta i. Dessverre blir terrapiner ganske store, og krever mye plass når de er utvokst. En fullvoksen hunn er gjerne 28-30cm over skallet. (Dette er for øvrig en vanlig størrelse blant de fleste arter sumpskilpadder. Også de som ikke er terrapiner.) Hvis man tar ben og hode med i betraktningen, blir skilpadden betydelig større. Et akvarie som er noe særlig under 150cm (ca 5 ganger skilpaddens lengde) vil følgelig ikke kunne tilfredsstille skilpaddens behov for å bevege seg skikkelig, siden de elsker å glidesvømme gjennom vannet. Minimumskaret for en fullvoksen terrapin-hunn er dermed på ca 350 liter! Mange mennesker som kjøper terrapiner i utlandet, kjøper dem mens de er små og søte, uten å tenke på hvor store de faktisk blir. De går derfor lei av dem når de begynner å bli for store. Hvis du vil ha en terrapin, vil jeg derfor anbefale deg å forsøke å få tak i en som allerede er i landet.

Heldigvis finnes det veldig mange arter sumpskilpadder og enkelte av disse artene blir ikke på langt nær så store som terrapiner. De koster ofte noe mer i innkjøp, og er vanskeligere å få tak i, men du vil mest sannsynlig få langt større, og ikke minst mer langvarig, glede av skilpadden din. Blant mange arter små sumpskilpadder, som er bedre egnet til kjæledyr enn terrapiner er, kan jeg nevne:

- Clemmys guttata (Spotted turtle) blir max 13 cm.
- Clemmys muhlenbergii (Bog Turtle) blir max 10 cm.
- Graptemys caglei (Cagle's map turtle) blir max 16 cm.
- Graptemys flavimaculata (yellow-blotched map turtle), blir max 16 cm.
- Graptemys nigrinoda (black nobbed map turtle) blir max 15 cm.
- Graptemys versa (texas map turtle) blir max 13 cm.
- Kinosternon bauri (mud turtle) blir max 10 cm.


Siden lengden på kar til sumpskilpadder bør være 4-5 ganger skallets lengde, betyr dette at disse skilpaddene kan få tålig greie liv i akvarier mellom 50 og 80cm. Hvis du ikke klarer å få tak i en av disse mindre artene, vil jeg anbefale at du forsøker å få en hann. En hann-terrapin blir bare halvparten så stor som hunnene.

Hvis du skal kjøpe skilpadde i utlandet bør du spørre etter det latinske navnet. Hvis dyrebutikken ikke vet dette, så lar du være å kjøpe skilpadden. Trivialnavnet (det navnet som ikke er latin), varierer fra land til land. Dessuten har de lett for å bli blandet sammen. Hvis de latinske navnene på de artene som er aktuelle for deg er vanskelige å huske, skriv dem opp! Kan som eksempel nevne at det er vanlig å kalle alle graptemys-arter for bare 'mapturtle'. Selv om det er hele 4 arter graptemys som er små og velegnete som kjæledyr, gjelder dette ikke alle. De fleste artene blir like store som terrapiner, og enkelte arter enda større. Dessuten vet jeg om flere personer som har blitt lurt i utenlandske dyrebutikker. Betjeningen hører selvsagt at vi ikke er 'lokale', og vet at vi ikke har muligheten til å komme innom igjen for å klage neste dag. Så vær litt varsom, og stol først og fremst på deg selv.

Hva slags utstyr trenger jeg?
Sumpskilpadder skal ha et sted hvor den kan svømme. Du kan selvsagt lage en innendørs dam, men de fleste velger en akvarie-løsning. Akvariet bør ikke være mindre enn 4-5 ganger skilpaddens lengde. Hvis du har en skilpadde som ikke er utvokst må du huske på at skilpaddene vokser raskt. For å slippe å kaste bort penger på flere akvarier, bør du kjøpe et stort nok akvarie med en gang. Spaserturer er ikke sumpskilpadders naturlige måte å trimme på, så lufteturer på stuegulvet kan aldri bli en tilfredsstillende erstatning for en stor svømmeplass.

Akvariet skal ha et landområde hvor skilpadden har mulighet til å komme opp for å tørke seg og sole seg. Landområdet trenger ikke å være særlig stort. Det er nemlig god mosjon i svømming. Dessuten vil sumpskilpaddene i naturen sjelden legge ut på lengre turer. De pleier å krype opp på en stein/ trestamme nær vann slik at de lett kan flykte ut i vannet hvis noe skummelt skulle skje.

Skilpadder er vekselvarme dyr. Dvs. at de ikke klarer å produsere sin egen varme. For å regulere kroppstemperaturen må de enten varme seg opp på et varmt sted, eller gå ut i vannet for å kjøle seg ned. Derfor må landområdet ha en varmekilde. Du kan kjøpe en egen varmelampe eller bruke en vanlig, litt sterk (over 60W) spotlightpære som varmekilde. Å bruke spotlight er billig og relativt effektivt. Uansett hvilken løsning du velger, må pæren være så nær land som mulig uten at skilpadden kan klare å strekke seg opp til den og brenne seg. Hvis du har flere skilpadder, husk at det hender at de legger seg oppå hverandre, og ta dette med i beregningen når du bestemmer hvor høyt oppe varmekilden skal henge.

Det finnes også mer kompliserte og dyrere løsninger, som varmekabler etc. Hvis du velger dette må du allikevel ha en sterk lyskilde over land, fordi skilpaddene instinktivt søker mot lys for å få varme. Tanken er "der er sola, der er det varmt".

Mange tropiske og subtropiske dyr er veldig avhengige av sollys, og da spesielt det ultrafiolette lyset (UV-lys). Dette gjelder bl.a. alle skilpadder. Skilpadden din må ha en UV-lampe over landområdet sitt. Kort fortalt; fordi ellers vil skilpadden din kunne bli så beinskjør at den dør. Litt bedre forklart: Skilpadder har veldig mye skjelett. Hele skallet er faktisk en del av skjelettet. Med et så stort skjelett trenger man mye kalk. Men for i det hele tatt å kunne ta opp kalk fra kosten, trenger skilpadden vitamin D3. Dette vitaminet produserer skilpadden heldigvis selv. Men for å klare å produsere D3 må skilpadden ha UV-lys! Det spiller med andre ord ingen rolle hvor mye kalk du gir skilpadden hvis den ikke har UV-lys. UV-lys finnes både som vanlige pærer og som lysrør.

Akvarium med landområde, varmekilde og UV er de tingene du virkelig må ha hvis du i det hele tatt skal klare å holde skilpadden din frisk. I tillegg er det greit å ha en varmekolbe i vannet, og et godt filter.

Varmekolber er av glass, og skilpadder har harde skall. Store skilpadder kan lett komme til å knuse en varmekolbe. Da vil det komme elektrisitet i vannet og skilpadden kan dø. Dette er faktisk ingen tom trussel; knuste varmekolber tar mange skilpaddeliv hvert år. Varmekolben kan imidlertid lett sikres ved å plassere den inni en hylse som du lager av plastikknetting. Dette kan du få kjøpt for noe få tiere i et hagesenter, og er dermed en veldig billig livsforsikring.


Bilde: Katrine

Sumpskilpadder gjør fra seg og spiser i vannet de svømmer i. De har dårlig 'bordskikk' og de gjør fra seg ganske mye. Totalt sett forurenser de vannet veldig mye mer enn fisk. Et godt filter vil gjøre livet ditt mye lettere. Filteret kan med fordel overdimensjoneres, så har du mulighet til det bør du velge et større og sterkere filter enn om du skulle hatt fisk i akvariet. Hvis du ikke har et tilstrekkelig filter, vil du mest sannsynlig se deg nødt til å bytte vann daglig fordi vannet fort blir både grumsete og illeluktende.

Kort oppsummert: Du må ha en svømmeplass med et landområde, varmekilde og UV-lys. Du bør i tillegg ha varmekolbe og filter.

Hvordan setter man opp en skilpaddetank?
Det er mange måter å gjøre dette på, jeg velger å presentere tre oppsett som jeg synes er gode.

Denne første løsningen synes jeg er den beste hvis man har helt små skilpadder (under 5cm). Små skilpadder har vanskelig for å komme seg opp på land og har derfor lett for å drukne. For å være sikker på at skilpadden ikke drukner, bør vannstanden i dette oppsettet ikke være høyere enn at skilpadden kan strekke hodet over vannet når den står "på tærne". Oppsettet stjeler mye svømmeplass, og er derfor uegnet til store skilpadder.


Bilde: K@trine

Den andre løsningen gjør at man får utnyttet hele akvariets lengde til svømming. Landområdet kan lages av et flytende materiale, for eksempel bark, som henges fast slik at det ikke flyter vekk når skilpadden forsøker å klatre opp på det. Du kan også lage en hylle av tre, glassfiber el.lign. som du silikonerer fast til bakveggen. Hyllen må uansett skråne litt nedover slik at skilpadden lett kommer opp på det. Avstanden fra hyllen til toppen må være så høy at skilpadden ikke klarer å klatre ut av karet. En terrapin i god form klarer å klatre opp en loddrett flate hvis den får forbena over kanten når den står på to. Det samme gjelder nok for andre arter også. Husk at de ofte ligger oppå hverandre hvis du har flere, og ta dette med i beregningen når du plasserer landområdet.


Bilde: Katrine

Den siste løsningen er kanskje særlig ideell hvis man har et lite kar, siden man i dette tilfellet virkelig får utnyttet hele akvariets størrelse til svømming. Oppå tanken er det bygd en kasse med en rampe slik at skilpadden lett kan komme seg i og opp fra vannet. (Legg merke til at også her er det to lamper over landområdet!) Skilpadden skal alltid ha mulighet til å svømme opp til overflaten og puste, så ha noen cm luft mellom vannoverflaten og et eventuelt dekkglass. Som ved løsning nr.2 er det viktig å ha høy nok kant rundt landområdet. Hvis skilpadden faller utenfor kan skallet knuse.


Bilde: K@trine

Hvordan steller jeg skilpadden, og hva spiser den?
Når man har det nødvendige utstyret, dreier stellet seg først og fremst om å sørge for at skilpadden får riktig mat, og den har det rent. Det er det siste som krever mest arbeid.

Skilpadder, særlig terrapiner, griser noe helt forferdelig. Vannet blir fort illeluktende og grumsete. Dette kan gi sykdom hos skilpadden, terrapiner er hardføre med tanke på vannkvalitet, mens mange andre arter er mer utsatt og krever derfor mer nøye oppfølging. Men, selv om terrapiner er hardføre dyr, er det triveligst, og minst helseskadelig, både for en selv og for terrapinen at vannet er rent og klart. Som jeg nevnte under avsnittet om utstyr, er det virkelig god hjelp i et godt og overdimensjonert filter. Fordi skilpadder forurenser så mye, kommer det fort store partikler i vannet og filteret. Å ha skilpadder er generelt en ekstra belastning for pumpen. Skylle gjennom filteret en gang i uken vil forleng levetiden til pumpen. Vannet skal også byttes ukentlig.

Hvis du velger å ha grus som substrat, vil du oppdage at denne fort blir veldig skitten. Når skilpaddene begynner å bli store vil du oppdage at det er helt umulig å ha planter sammen med dem. Med jevne mellomrom vil du også se deg nødt til å vaske gjennom grusen. I en stor tank er dette veldig mye arbeid. Siden du ikke kan ha planter med skilpaddene, vil jeg anbefale alle som har store skilpadder å vurdere et annet bunnsubstrat enn grus, f.eks. legge fliser/skifer i bunnen av karet. Dette vil være med på å lette arbeidet med å holde karet reint.

Fôr til sumpskilpadder kan kjøpes i de fleste dyrebutikker. Dette er i pelletform. De vanligste merkene som selges er alle av god kvalitet, og er dessuten tilsatt ekstra vitamin D3. Dette foret er det du bør bruke som basisfor. Da sikrer du at skilpadden får alt den trenger, maten er dessuten laget slik at det tar lang tid før den løser seg opp i vann, og skilpaddene klarer å spise disse på en langt mindre grisete måte en mye annen mat. Hvis du kjøper ferdig mat i dyrebutikk, bør du allikevel forsikre deg om at det du kjøper faktisk er slike pellets. Jeg har vært i flere dyrebutikker hvor skilpaddematen de solgte var frysetørkede reker eller lignende, og betjeningen faktisk mente at dette var fullkost for skilpadder. Det er det ikke. Frysetørkede reker/krepsdyr/innsekter er bare å regne som godis.

Som et supplement til ferdig for kan du gi nesten hva som helst. De fleste sumpskilpadder er omnivorer, dvs. de spiser alt. Enten det er vannplanter, innsekter, fisk de har fanget selv eller døde dyr de finner på bunden. De ulike artene har likevel litt forskjellige preferanser. Terrapiner foretrekker kjøtt. Hvis du vil gi skilpadden litt ekstra kjøtt, bør du holde deg til sjødyr eller fugl. Pattedyr, som svin og okse er generelt for fett. Uansett må maten du gir være usaltet og uten krydder. Mat som fungerer bra hos meg er fiskeboller, reker (tin og rens frosne reker, ikke gi sånne på lake), tunfisk i vann på boks (ikke i olje for det vil gi svære oljeflak på vannoverflaten), alt av rå fisk, rå kalkun og kyllingfilet, eplesnegler, sirisser, melormer og meitemark. Sumpskilpadder skal fores i vann. Mange forer skilpaddene sine i baljer som de kun bruker til dette for å holde karet litt reinere, mens andre forer rett i akvariet. Hva som passer best for deg får du finne ut selv.

Skilpadder kan være bærere av salmonella! De fleste artiklene/undersøkelsene jeg har lest om dette anslår at 90% av alle skilpadder er vert for denne bakterien. Salmonella er sykdomsfremkallende for oss, og gir bl.a. sterk diaré (så sterk at du kan risikere et sykehusopphold). Men bakterien er en del av skilpadders naturlige tarmflora, det er mao en bakterie skilpadden har nytte av. Siden 90% av alle skilpadder har salmonella, er det viktig å være føre var. Ta det for gitt at din skilpadde har salmonella, og ta nødvendige hygieniske forholdsregler. Vær nøye med å vaske hendene når du har vært i kontakt med skilpadden og utstyret dens. Ha eget utstyr (bøtter/ koster/ kluter etc.), som du kun bruker til skilpaddene. Og for all del: hold skilpadden vekke fra kjøkkenet! Barn er mer utsatt for salmonella-smitte enn voksne, og de vil også bli langt sykere. Hvis barn omgås skilpadder er det derfor svært viktig at de også lærer å vaske hendene skikkelig, det er også viktig at de ikke f.eks. kysser dem eller bader med dem. Når dette er sagt, du trenger ikke bli livredd. Bare bruk sundt folkevett.

Litt om terrapiner, kan jeg ha gulørete og rødørete sammen?
Terrapiner (Trachemys scripta) hører hjemme sumper og elver i det sørlige USA. Det finnes veldig mange underarter av terrapin. Underart betyr omtrent det samme som ordet rase når man snakker om hunder eller katter, men er ikke menneskeskapt slik som hunde og katterasene. De forskjellige underartene har oppstått naturlig. I naturen vil det være slik at én underart er vanligst i en elv, mens det kanskje er en annen underart som dominerer i sideelven. De vanligste underartene av terrapin å holde i fangenskap her er rødøret (T. s. elegans) og guløret terrapin (T. s. scripta). Guløret terrapin kalles også for gulmaget terrapin innimellom. De forskjellige underartene går bra sammen, de krever nøyaktig det samme stellet, og de vil kunne krysses. Krysninger skjer også i naturen hvis flere underarter lever i et område. På engelsk kalles rødøret terrapin for "Red Eared Slider", og guløret terrapin for "Yellow Bellied Slider". Det finnes også mange andre underarter, men ingen av disse har, så vidt jeg vet, norske navn. Kan f.eks. nevne Cumberland slider (T. s. troosti), Big Bend Slider (T. s. gaigeae), Ornata Slider (T. s. ornata) og Meso-America Slider (T. s. venusta). Alle disse er altså av samme art. (På samme måte som collie, labrador og retriver er av samme art.)
De ulike underartene har forskjellige tegninger på huden og skallet, i tillegg finnes det kryssninger mellom underartene, og fremavlete varianter som man ikke finner i naturen, som f.eks. albino. Det finnes derfor veldig mange forskjellige utseender på terrapiner, rødøret er den som er lettest gjenkjennelig.

Hos terrapiner er det lett å se forskjell hos kjønnene når de begynner å bli utvokst. Hunnene blir dobbelt så store som hannene. Dessuten har hannene lange forklør. Disse bruker han i kurtisen. Da svømmer han mot hunnen i en "bedende" stilling, med begge forbeina mot henne. Hvis han får komme nær nok vil han kile henne på halsen og kinnene med klørne sine. Terrapin-hanner er fæle til å bite hunnene. Dette er også en del av kurtisen. Hvis hunnen blir for plaget, eller får sår, bør du flytte hannen for en periode slik at han får roet seg ned litt, og hunnen får kommet seg til hektene igjen. Man kan ikke se kjønnsforskjeller på små terrapiner, men siden kjønnet bestemmes av temperaturen eggene ruges ut i, kan du avgjøre kjønnet hvis du vet denne.


Bilde: K@trine

Alle reptiler bytter ham. Dette gjelder skilpadder også. Prosessen kan ta flere uker. Når skilpadden bytter ham, vil du se at det løsner biter av skallet og at den har løse "hudflusser" på hode, hals, hale og ben. Dette er helt naturlig og en del av skilpadders vekst. For å hjelpe skilpadden kan du legge en lavastein el. i karet dens, så den får noe gni seg mot. Hvis skallet blir mykt, hvis det blir åpne sår i huden eller hvis skilpadden får "rar" lukt, kan det tyde på sykdom og du bør kontakte veterinær.


Sykdommer

Selv om sumpskilpadder generelt, og terrapiner spesielt, er svært hardføre hender det at disse dyrene også blir syke. Siden jeg ikke er veterinær, er deler av dette avsnittet utdrag fra Jordan Pattersons bok "The guide to owning a red-eared slider".

- Øyeinfeksjon: øynene blir hovne og skilpadden får problemer med å åpne dem. Dette skyldes urent vann. Tilstanden vil ofte bedres av seg selv hvis man er svært nøye med vannbytter en periode. Hvis det ikke går over må den behandles av veterinær.

- Mykt skall: Dette skyldes beinskjørhet. Hvis skilpadden din har mykt skall må du skaffe mer UV lys (evt. bytte UV-pærer) snarest. Tilstanden vil over tid føre til at dyret dør. Du må også tilføre ekstra kalk. Det mest effektive er å tilføre dette gjennom kosten. Husk at siden skilpaddene spiser i vannet vil det ikke hjelpe å drysse kalkpulver rett på maten, siden pulveret da oppløses i vannet slik at skilpadden får svært lite pulver i seg. Du må derfor enten holde maten (med kalk på) over vannet slik at skilpadden får tak i den eller du kan prøve min "private" oppskrift, som for øvrig også fungerer hvis du vil gi ekstra vitaminer.

1. Stikk på en helsekostbutikk og kjøp "agarpulver". Ikke alle helsekostbutikker fører dette, så du bør kanskje ta en ringerunde først. Agarpulver er en type stivelse laget av alger.
2. Kjøper kalktilskudd for mennesker i gelatinkapsler, de vet hva dette er, hvis ikke du vet det. (NB: Viktig at du får i kapsler og ikke i tablettform!) Eller kjøp kalkpulver for reptiler på dyrebutikken.
3. Dra innom en dagligvare og kjøp 15-20 frosne reker. Ikke sånne på lake!
Når du har disse ingrediensene er oppskriften denne:

1. Tin og skrell rekene.
2. Mos dem, gjerne med stavmikser eller lignende.
3. Del 5 gelatinkapsler, og hell pulveret på en tallerken.
4. Kok opp 1 dl vann
5. ta kjelen av plata, og tilsett en teskje agarpulver mens du rører/visper alt du klarer. Blandingen skal bli som tynn grøt. Er blandingen for tynn tar du litt mer agar i. (Vær forsiktig, blir blandingen for tjukk, vil det endelige resultatet bli for hardt til at dyret greier å spise det.)
6. når klumpene er borte, tar du i de moste rekene og kalkpulveret
7. bland godt
8. sett til avkjøling
Når dette har blitt kaldt skal du, hvis du har gjort det riktig, ha fått en "deilig" illeluktende rekegelé som ingen terrapiner greier å motstå. Del opp i passe biter og server. Resten oppbevarer du i en lukket pose i kjøleskapet.

Store terrapiner kan også få kalk i kapsler direkte. For å unngå overdosering heller du ut en del av innholdet (spis det gjerne selv) og sett kapslene sammen igjen. Stapp kapselen inn i en reke eller en bit av en fiskebolle eller noe annet skilpadden din liker godt. Hvis du har flere skilpadder sammen må du passe på at alle får kalk, og at ikke en av dem tar alt sammen så du slipper eventuelle problemer med overdosering.

- Luftveisinfeksjoner: Skilpadder er sårbare for trekk, og da kan de få luftveisinfeksjoner slik som oss. Dette viser seg som rennende nese og nysing. De fleste typer av luftveisinfeksjoner er smittsomme, så hvis du har flere dyr, må du sette de syke i karantene. Hold skilpaddene unna trekk og sett opp temperaturen hos dem. Er ikke tilstanden bedre etter en uke må du oppsøke veterinær.

- Sopp: sumpskilpadder, og særlig helt unge individer, er svært utsatt for sopp. Dette ser ut som et bomullsbelegg på skallet. Hvis angrepet er relativt lite kan du behandle dette med å gi skilpadden saltvannsbad 30 minutter hver dag, vask den gjerne litt forsiktig med en svamp. La den lufttørke skikkelig på et varmt, lunt sted før du setter den tilbake i tanken sin. Hvis angrepet er over store deler av skallet, eller du ikke ser bedring i løpet av 14 dager, må du kontakte veterinær.


Kilder:
Jordan Pattersons bok "The guide to owning a red-eared slider" (Anbefales til alle med sumpskilpadde!)
Jerry G. Walls bok "Cooters, Sliders and Painted Turtles"

Lenker:
Turtle Times the Turtle and Tortoise Web Portal of Choice! har caresheets, forum mm
Melissa Kaplan's Chelonians inneholder flere artikler, bl.a om sykdommer, er skrevet av Melissa Kaplan (biolog og forfatter)
ATP Medical - Medical Index denne siden er veldig god på sykdommer, og har bilder av de fleste av disse. Siden har også mye annet å by på, som caresheets og mer generelle artikler.
noherpetologiskforening Norsk herpetologisk Forening, interesseorganisasjonen for alle som er interessert i reptiler og amfibier
<dato>FOR-1976-11-20-3</dato> Forskrifter om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte. Loven om forbud for eksotiske dyr

Thank you very much for letting me use your picture:
Andy Sury (Turtlepimp.com )

Original article
__________________
Hvis definisjonen din på et koselig kjæledyr, er et dyr som liker å krølle seg sammen under genseren din mens du sitter og leser en bok, da er slange dyret for deg.
Article Tools

Closed Article

Emner
sumpskilpadder

Article Tools
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Trackbacks are
Pingbacks are
Refbacks are


LinkBacks (?)
LinkBack to this Thread: http://www.reptilfreaks.no/forum/skilpaddefakta/2220-sumpskilpadder.html
Skrevet av For Type Dato
Bytte vann | Akvaforum.no - Akvarieforum, akvarium og akvariefisk This thread Refback 26-05-2012 00:42
Skilpadde, noen flere som har det? - Hundesonen.no This thread Refback 29-09-2011 23:34
Terrarie på naturleksikon.no This thread Refback 06-08-2009 07:52
HJELP! : Reptiler - Side 2 - Mittdyr.no This thread Refback 19-12-2008 22:08
HJELP! : Reptiler - Side 2 - Mittdyr.no This thread Refback 19-12-2008 18:17
Repti.net / Reptile forum / Hjelp!! This thread Refback 15-07-2008 01:12
Bytte vann - Akvarieforum på Akvaforum.no This thread Refback 18-05-2008 18:39
Bytte vann - Akvarieforum på Akvaforum.no This thread Refback 18-05-2008 17:46
Bytte vann - Akvarieforum på Akvaforum.no This thread Refback 18-05-2008 16:46

Lignende tråder
Article Article Starter Category Comments Siste melding
Basseng/kar til sumpskilpadder darlaa Skilpadder 5 02-08-2011 15:11
Sumpskilpadder - PH verdi i vannet, hva skal den være? wen-l Skilpadder 4 05-09-2008 21:12
fisk sammen med sumpskilpadder Vikeon Skilpadder 8 14-02-2008 12:26
Sumpskilpadder med antydning av rosa hud torunncarton@hotmail.com Skilpadder 0 05-01-2008 12:39
Dvale for Sumpskilpadder kementari Skilpadder 5 23-09-2007 15:46


Alle tider vises som GMT +1. Klokken er nå 10:10.


Powered by vBulletin® Version 3.8.2
Copyright ©2000 - 2017, Jelsoft Enterprises Ltd.
SEO by vBSEO 3.3.0
Reptilfreaks (c) Custom vBulletin Skin By: ForumMonkeys
no new posts