"
Faktaark om skilpadder
Published by Mohahaha Kvinne
09-03-2013
Post Faktaark om skilpadder

Alt fra fòr til de forkjellige typene, stell, sykdom og mye mer.


Bilde er lånt


Skilpaddens biologi og atferd
Skilpadder kjennetegnes ved at de er omgitt av et skall som beskytter kroppen. Skallet er unikt for den enkelte skilpadde, noe som gjør det mulig å identifisere hvert enkelt individ ved hjelp av skallet. Skilpadder har korte bein og en lang hals som gjør at de kan strekke hodet helt ned til bakken for å spise. De kan trekke alle kroppsdeler inn i skallet. Skilpadder er trege landdyr, men de kan sette opp en imponerende fart når de blir skremt.
Det finnes mange typer skilpadder, fra kjempeskilpadder på flere hundre kilo til små størrelser på noen hundre gram. Skilpadder deles i tre hovedgrupper: Landskilpaddene, vannskilpaddene og havskilpaddene. I Europa er det landskilpaddene som er vanligst, og her i Norge er det middelhavsskilpaddene i slekten Testudo som er vanligst holdt i fangenskap.
Skilpadder er territorielle og solitære dyr. Dette betyr at en skilpadde vil lage seg et territorium som den forsvarer mot inntrengere. Å holde flere skilpadder sammen kan føre til aggresjon, stress og sykdom med mindre man har et tilstrekkelig stort areal til at alle kan opprettholde sitt territorium. Hvis man skal ha flere skilpadder i samme terrarium må de være av samme art. Man må ikke holde flere hanner sammen. Hunner og hanner bør også holdes adskilt unntatt i korte perioder for å pare seg.
Noen arter vil gå i dvale (hibernere). Det er viktig å lese inngående om dvale og konsultere en veterinær for helsesjekk før man nedkjøler skilpadden for vinteren. Skilpadder som er syke, tynne eller har mye parasitter bør ikke gå i dvale.

Hva du bør tenke over – før du skaffer deg skilpadde
Skilpadder er vekselvarme dyr som er tilpasset et varmt klima. Med bakgrunn i dyrevernlovgivningen har derfor innførsel, hold og salg av skilpadder og andre herptiler vært forbudt i Norge siden 1976. Forbudet håndteres strengt, og dyr som oppdages ulovlig holdt blir beslaglagt. Dersom du ønsker å innføre og holde en skilpadde i Norge eller overta en allerede innført skilpadde, forutsetter dette at du søker Mattilsynet om dispensasjon fra forbudet. For landskilpadder av typen Testudo og Geochelone har det vært gitt dispensasjon fra forbudet for personer med helseplager som gjør det umulig å holde andre typer kjæledyr, for eksempel allergi mot dyrehår.
Innførsel av herptiler er også regulert av viltloven og av Washingtonkonvensjonen som regulerer den internasjonale handelen med truede arter (The Convention on International Trade in Endangered Species – CITES). Det må søkes om innførselstillatelse for slike dyr hos Direktoratet for naturforvaltning. Unntak gjelder for landskilpadder av typen nevnt over, hvor Mattilsynet kan behandle søknad om innførsel/hold uten at innførselstillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning medfølger. Det er likevel krav om CITES sertifisering i form av eksporttillatelse fra avsenderlandet.
I naturen lever landskilpaddene normalt i over 50 år. Å holde et slikt dyr i fangenskap medfører derfor et betydelig ansvar. Man skal passe på et dyr i over 50 år og skape forhold som gjør at skilpadden vil vokse, trives og bedrive samme atferd som den ville ha gjort i naturen. Tenk derfor nøye gjennom om du er forberedt på å ta deg av et dyr i så mange år fremover før du anskaffer deg en skilpadde.

Hanne eller hunne?
Det er ikke alltid så lett å bedømme om en skilpadde er hanne eller hunne. Det som oftest brukes som en pekepinn for å bedømme kjønn på dyret er å sjekke halen. Normalt sett har hanner mye lengre hale enn hunner, men det er ikke mulig å bedømme kjønnet ut i fra halen før skilpadden er 3-4 år gammel, eller har vokst seg ganske stor. En annen pekepinn som kan brukes er kloakkåpningen under halen. Hos hunner er åpningen rund, mens hos hanner er åpningen mer avlang, men det er ikke alltid det er tilfellet. Derfor kan det også være lurt å se litt på klør og skall. Klørne pleier normalt å være litt lengre hos hanner, samt at skallet til hanner som regel pleier å være litt mer konkave enn hos hunnene.

Alderen?
Om du ikke vet hvor gammel skilpadden er så må du prøve å bruke øyemål. En skilpadde som har rundet 3 år er normalt 1/3 av sin fulle størrelse, mens en skilpadde på 6 år vil være 2/3 av full størrelse. Veksthastigheten avtar litt med årene, og kan variere litt med hvor godt skilpadden behandles, så det er ikke alltid øyemål heller er helt riktig. Det som hvertfall er sikkert er at man ikke kan se skilpaddens alder ut fra vekstringene på ryggskallet.


Sansene

Hørsel
Skilpadder er kjente for å ha ganske dårlig hørsel. De kan bare så vidt høre lave frekvenser. Det vil derfor ikke nytte å prøve å få skilpadden til å ta i mot kommandoer. Man hører historier om folk som får skilpadden til å komme når de roper, men det som er tilfeller er at skilpadden helst kommer på grunn av det den ser eller lukter. Om en f.eks går bak en skilpadde og den reagerer er det som oftest ikke lyden som får den til å reagere, men heller vibreringer eller det at han kan se deg. Skilpadder har nemlig mye følelser, og kan nesten se helt rundt seg selv.
Ørene til skilpadden kan være vanskelige å se, men om en kikker forsiktig på begge sidene av hodet vil en kanskje se et sted hvor fargen er litt annerledes, samt at området kanskje buler litt innover. Finner du det har du funnet ørene!

Syn
På grunn av at skilpaddenes øyer er plassert på sidene av hodet har de stor synsvinkel. De kan faktisk se 300grader, noe som nesten er helt rundt seg selv! Det er derfor vanskelig å snike seg umerket bort til skilpadden. Stedene skilpadden ikke kan se er rett bak og rett frem. Det kan en merke ved å se at skilpaddene av og til ikke ser eventuell mat som ligger rett fremfor. Synet til skilpaddene er veldig følsomt for bevegelser, men dårlig til å registrere farger. Om man står på siden av skilpadden en liten stund vil en fra skilpaddens syn forsvinne som en del av omgivelsene.

Lukt
Skilpadder har ekstremt god luktesans, noe som gjør at den ofte blir brukt for å sjekke ut omgivelsene. Man ser ofte at skilpadder stopper opp, strekker ut hodet og lukter på gjenstander den møter på når den beveger seg. På den måten får den et bilde av hvordan ting rundt seg er. Tester med blinde skilpadder har vist at skilpadder lett kan skille mellom spisbart og ikke spisbart stoff bare ved hjelp av luktesansen. Det er også bevist at gravide hunnskilpadder klarer å finne frem til det beste klekkesteder for eggene bare ved hjelp av å lukte, noe som er et godt eksempel på at skilpadder lever i en helt annen verden med tanke på luktesans.

Følelser
Selv om skilpadden omtrent bare er dekket av hardt skall betyr ikke det at den ikke kan kjenne noe som helst. Inne i skallet finnes det rikelig med blodårer og nerver, noe som gjør skallet rimelig følsomt. Skilpadder er ikke særlig flinke til å lage lyder, så selv om ting kanskje gjør veldig vondt for en skilpadde kan det hende at den ikke lager en eneste lyd. En bør derfor følge med på oppførselen og bevegelsene til skilpadden for å registrere om skilpadden har vondt.
Når den kjenner smerte vil den som oftest reagere ved å prøve å komme seg unna, trekke til seg armer/ben, snur hodet mot stedet hvor den får vondt, samt at den vrir på seg.

Balanse
Når skilpaddene skal legge seg i dvale graver de seg som oftest et stykke ned i jorden. Det fører til at dem ikke lenger har like lett for å navigere seg rundt. Derfor spiller balansen en viktig rolle når de graver seg ned, for balansen hjelper dem da å grave og legge seg i en vannrett stilling. Om en løfter opp en skilpadde slik at hodet vender mot en selv, for så å forsiktig gynge den fra side til side vil en merke at den hele tiden vil holde hodet sitt i vannrett stilling.

Skilpadden i ferien
En enslig skilpadde bruker om lag ett år på å bli skikkelig kjent med territoriet sitt og lærer seg i løpet av denne tiden hvor det finnes mat, gjemmesteder og varme. Når man drar på ferie bør man ikke ta skilpadden ut av sitt vante miljø, men heller få noen til å passe på skilpadden der den føler seg hjemme. Gi nøye instruksjoner om stell og fôring og oppgi også nummeret til veterinæren i tilfelle noe uforutsett skulle skje.

Barn og skilpadder
Barn må ikke overlates til å ta vare på dyr på egen hånd. En voksen og ansvarsbevisst person må alltid ha det overordnede ansvaret for dyrets velferd. En skilpadde er ikke et kjæledyr som bør løftes og bæres rundt for mye. Slik håndtering vil stresse dyret, noe som blant annet kan svekke immunforsvaret og gjøre skilpadden mer utsatt for sykdommer.

Hygiene
Alle reptiler kan være bærere av salmonella, derfor er det ekstra viktig at håndhygiene og hygienen i terrariet er optimal. Det er få mennesker som blir smittet av salmonella fra reptiler og det er sjelden en alvorlig infeksjon. Skilpadder utgjør ingen helsefare hvis man overholder hygieniske forhåndsregler som vask av hender etter håndtering. Små barn og personer med svekket immunsystem bør likevel ikke håndtere skilpadder eller andre reptiler.

Krav til miljø og nødvendig utstyr
Terrariet
God ventilasjon er nødvendig i innendørs innhegninger. Akvarier er derfor ikke egnet til å holde landskilpadder i. Åpne innhegninger som lett kan desinfiseres er å anbefale. Innhegninger for skilpadder kan ikke bli for store – terrariets bredde og lengde bør være minimum 5 ganger lengden av skallet til en voksen skilpadde. Når flere dyr holdes sammen legger man til minimum 1/3 av dette arealet per skilpadde.
Som underlag kan man bruke gresspellets, avispapir, strå og høy. Skilpadder liker å grave seg ned i underlaget. Sand, småstein, grus, kattesand, flis, maiskorn og liknende er ikke egnet som underlag fordi skilpadden kan spise av underlaget og få forstoppelse.
Det er viktig å fjerne avføring daglig for å unngå mistrivsel og redusere smittepress.
Sollys er essensielt for skilpadder for å kunne produsere vitamin D3, som igjen er viktig for opptak av kalsium. Glass eller plast vil filtrere bort UV-strålene fra solen, så direkte sol eller UV-lampe må benyttes når dyret er innendørs. Å plassere terrariet i vinduskarmen er med andre ord ikke tilstrekkelig for å gi skilpadden riktig lys. Det er viktig å bytte UV-lyset minst en gang i året, da effekten avtar etter hvert som lysrøret blir gammelt. UV-lys fås kjøpt i dyrebutikker.
Riktig temperatur er en viktig del av et godt skilpaddehold. Temperaturen i terrariet regulerer biologiske funksjoner i skilpadden, blant annet fordøyelsen. I terrariet bør man skape en temperaturgradient hvor det varmeste stedet er under varmelampen med ca. 28-30 °C. Midten av terrariet bør holde 25-26 °C, og den kalde enden ca. 20 °C. Om natten bør temperaturen synke med 2-3 °C jevnt over terrariet.
Innhegningen bør også inneholde et gjemmested for skilpadden. Et gjemmested kan lages av høy, en buet barkbit, en eske eller lignende. Helst skal det være ett gjemmested i den kalde delen av terrariet og ett i den varme delen.

Uteliv
Hvis mulig bør landskilpadder være utendørs når det er sommer. Dette for å gi dem mulighet til å gresse, mosjonere og sole seg i naturlige solstråler. Skilpadder er gode klatrere, noe som gjør det viktig å sikre innhegningen mot rømning. Høyden på gjerdet bør være minst to ganger lengden av skallet. Skilpadder vil prøve å forsere gjennomsiktige hinder, for eksempel av netting eller glass, og barrierene bør derfor være ugjennomsiktige. Siden skilpadder liker å grave bør barrierene også være nedgravd et stykke under bakkenivå.
En utendørs innhegning må inneholde skyggefulle gjemmesteder, vann, og være beskyttet mot rovdyr (hund, katt). I Norden bør man ikke ha skilpadder utendørs hvis temperaturen i luften er under 15 °C. Ting som kan være skadelig for skilpadden, for eksempel metallbiter, glass og plast, må fjernes fra området før innhegningen plasseres der. Pass også på at det ikke brukes ugressmiddel der innhegningen plasseres.

Fôring
Riktig kosthold til en skilpadde begynner med å bestemme arten. Hvis du er usikker på hva slags skilpadde du eier må du sjekke i herpetologiske atlas eller kontakte herpetologer eller veterinærer som kan hjelpe deg med identifisering. Når du først har fastslått arten blir det lettere å sette sammen et fullverdig kosthold.
Skilpadder i slekten Testudo er stort sett vegetarianere (herbivore) og tilbringer store deler av dagen med å gresse. Man kan stort sett fôre dem med samme dietten selv om noen av artene kommer fra tropiske skoger, andre fra stepper, og andre igjen fra ørkenområder.
Landskilpadder bør fôres på en diett bestående av ca 95 % grønt, fiberrikt fôr. Dette behovet dekker man lettest ved å lage en diett bestående av ville, grønne planter som ugress, blomster og gresstyper. Man må passe på å ikke plukke giftige blader fra planter som for eksempel prestekrage og potet. Grønnsaker man kjøper i butikken inneholder som regel mer protein og mindre fiber enn maten i naturen. Om sommeren bør man derfor plukke så mye grøntfôr som mulig ute.
Alfalfa pellets, som man kjøper i dyrebutikken, kan bløtes i vann og tilbys skilpadden. Skilpadden bør alltid ha tilgang på høy av god kvalitet. Dette fungerer både som mat og noe å grave og gjemme seg i.
Landskilpadder liker frukt, men kosten bør ikke inneholde mer enn 5% slik mat. Frukt inneholder lite mineraler, og balansen mellom kalsium og fosfor er ugunstig for skilpadder. Melon, mango, druer, eple, banan (med skall), appelsin, fersken, pære, plomme, jordbær, bringebær og papaya er noen av fruktene som skilpadder liker. Rødfotet skogskilpadde (Geochelone carbonaria) spiser normalt noe mer frukt enn andre skilpadder, så hos denne arten kan man øke innholdet av frukt til 15-20%.
Det finnes flere typer tørrfôr til skilpadder som man kan kjøpe i dyrebutikkene. Man kan bløte opp tørrfôret og gi det i små mengder. Det er forsket lite på å fremstille egnet tørrfôr til skilpadder, og ofte inneholder slikt fôr for mye proteiner i forhold til en naturlig diett. Ved overfôring med tørrfôr kan skilpaddene vokse for raskt og få nyreproblemer. Hvis du tilsetter tørrfôr i kosten er det vanligvis ikke nødvendig å bruke vitamintilskudd.
For å unngå at skilpaddene velger ut de bitene som smaker best eller ser mest innbydende ut bør man bruke en kjøkkenmaskin eller lignende til å finfordele maten.
Unge skilpadder bør fôres daglig, voksne hver annen dag eller tre ganger i uken. Rent og friskt vann skal alltid være tilgjengelig til å bade i og drikke.



Råd om fôring
  • oppmuntre til beiting/gressing i naturen og plukk ville planter og gress
  • bland maten godt før du serverer den
  • vask bladene
  • spinat, kål og bete skal kun gis i små mengder
  • ikke gi rabarbra, bønner, erter eller hunde/katte mat
  • gi tørrfôr i små mengder
  • variér kosten
  • vitamin og mineraltilskudd kan brukes i moderate mengder én til to ganger i uken
  • vær forsiktig med overdosering av tilskudd, da dette kan føre til problemer på linje med underskudd av vitaminer og mineraler
Helse og sykdom
En frisk skilpadde skal ha klare øyne og et oppvakt uttrykk. Den skal ha god matlyst og ha avføring omtrent hver tredje dag. Skilpadden skal kunne bevege seg løftet fra underlaget uten problemer og skal vanligvis ha et hardt og høyt skall. Sykdom kan ha mange årsaker hvorav de vanligste er feil stell og kosthold. Dersom du har mistanke om at noe ikke er som det skal være med skilpadden din bør du straks kontakte en veterinær. Hvis man venter for lenge med å kontakte veterinær kan sykdomstilstander som ellers ville vært greie å behandle kunne bli uhelbredelige.

Vanlige sykdommer
Forkjølelse og lungebetennelse
Kan forekomme om skilpadden utsettes for mye trekk. Når de går på golvet er de ofte utsatt for trekk, for kulden og trekken samler seg ofte helt nede ved golvet. Såpass langt nede at vi ikke legger merke til det. Vær derfor obs på dette når du setter skilpadden på golvet!

A-vitamin mangel
Forekommer om man ikke gir skilpadden nok vitaminer, rett kosthold, UV-lys, eller at skilpadden rett og slett har generelt vanskelig med å ta opp A-vitaminer, noe som gjør at den må ha litt ekstra A-vitaminer. Man merker symptomer som slapphet, liten matlyst og hovne øyne. Dette vil forårsake blant annet øyebetennelse og hovne øyenlokk. Sykdommen behandles ved at skilpadden får to sprøyter med A-vitamin med to ukers mellomrom hos dyrlege. I tillegg kan det hende at skilpadden i tillegg kan få øyedråper.

Opphørt eller redusert matlyst
Det kan være mange underliggende årsaker til ikke å spise. Det er derfor viktig å få undersøkt dyret grundig. Oftest er det problemer i stellet og kosthold som leder til sykdom hos skilpadder og andre reptiler.

Deformert nebb
Mangel på vitaminer og slipende underlag samt gammel skade kan forårsake dette. Man må behandle underliggende årsaker, og manuelt korrigere nebbet.

Prolaps av organer fra kloakkåpningen
Hannskilpadder kan normalt ha ett fremtredende kjønnsorgan fra kloakken. Vedvarende prolaps er unormalt hos begge kjønn, og kan ha underliggende årsaker. Korreksjon krever veterinær hjelp.

Problemer med skallet og skinnet
Skilpadder kan ha både sopp- og bakterieinfeksjoner i skallet, ektoparasitter, brannsår og skader fra skarpe gjenstander eller rovdyr. Behandlingen avhenger av årsak til skaden.

Urinstein
Dehydrering og feil kosthold kan lede til urinstein. Behandling kan kreve operasjon og korreksjon av kostholdet.

Diaré
Årsaker kan være feil kosthold, parasitter, tarminfeksjon, forgiftning, soppinfeksjon, stress og virusinfeksjon. Behandling avhenger av årsak til lidelsen.

Leggenød (egg som skilpadden ikke greier å legge)
Som regel er årsaken til dette en kombinasjon av feil kosthold, feil omgivelser, temperatur, fuktighet, lysmengde etc. Behandling krever et egnet sted å legge eggene, medisiner, og i noen tilfeller kirurgi.

Ørebetennelse
Dette kjennetegnes ved hevelser på en eller begge sider av hodet. Behandling krever antibiotika og operasjon.

Amøber / Parasitter
I naturen lever skilpadder normalt med parasitter i tarmsystemet. I fangenskap kan disse parasittene formere seg ukontrollert og forårsake sykdom. Det er viktig å sjekke avføringen i mikroskop for å lete etter parasitter.

Kalsium mangel
Skilpadden vil få mykt skall og skjelett. Som følge vil skallet bli deformert, og med tiden vil plassmangel og bevegelsesproblemer forekomme. Feil kosthold og mangel på uv lys forårsaker dette.

Luftveisinfeksjon
Man vil kunne se bobler i øyekroken og fra nesa på skilpadder med luftveisinfeksjon. Ofte kan man også høre en ulyd når skilpadden puster. Man må korrigere stellet og behandle med medisiner. Luftveisinfeksjon kommer som oftest på grunn av trekk.

Forstoppelse
Forekommer som oftest på grunn av feil underlag. Om skilpadden enten spiser for mye småstein fra bunnen i terrarie, eller noe annet fra gulvet i hjemmet kan det føre til forstoppelse. Skilpadder er svært nysgjerrige dyr, så om de finner noe som lukter godt eller ser ut som mat kan det hende de spiser det. Noen tilfeller krever kirurgisk inngrep, men oftest kommer steinene ut ved medisinsk behandling.
Det er viktig å kontakte veterinær før det har gått for lang tid.

Noe du kan gjør for den:

Bading
Det kan være veldig lurt å la skilpadden bade i en balje eller et badekar en gang i uken. Vannet skal være rundt 37 grader og ikke være dypere enn at skilpadden lett klarer å holde hodet over vannet. Ved å bade hjelper du den å komme med avføring, samt at du hjelper den å holde seg ren. Når skilpadden har gitt fra seg avføring i vannet, skal du straks ta skilpadden opp. Når den er oppe av vannet kan det være lurt å sette den på et sted med mye lys og varme. På den måten får den godt med varme samtidig som den får tørke seg.

Ormekur
For å holde skilpadden fri for orm må du sjekke avføringen til skilpadden iblant. Om du ikke vil gjøre det selv kan dyrleger gjøre det for deg. Det er mest normalt at skilpaddene får orm etter mye tid ute om sommeren, men kan selvfølgelig få orm ellers. Ormekuren kan spres over skilpaddens mat slik at den får det i seg når den spiser mat. Ormekuren fås kjøpt ved nærmeste dyrlege, men vær forsiktig så du ikke kjøper en som inneholder Ivormectin da det kan ta livet av skilpadden!


Dyrleger som tar i mot skilpadder

Klinikk: Avivet i Oslo
Adresse: Frydenbergveien 41, Oslo
Telefon: 22 35 54 44
Hjemmeside: http://www.avivet.no

Klinikk: Oslo Dyreklinikk
Lege: Monica Heggelund
Adresse: Ensjøveien 14, 0655 Oslo
Telefon: 22 68 35 00
Hjemmeside: http://www.oslodyreklinikk.no

Klinikk: Din dyrlege
Lege: Nils Petter Reither
Adresse: Postboks 181 Ulset, 5873 Bergen
Telefon: 55 53 52 20

Klinikk: Sandnes Smådyrklinikk
Lege: Ernst-Otto Ropstad
Adresse: Jernbaneveien 28, 4306 Sandnes
Telefon: 51 66 69 98

Klinikk: Provet AS
Lege: Jan Gisle Sjøberg
Adresse: Hjemmebesøk i Asker & Bærum
Telefon: 990 09 995

Lege: Per Christian Bye
Adresse: Hjemmebesøk i Kragerø og store deler av Telemark
Telefon: 99 52 10 56

Klinikk: Hafrsfjord Dyreklinikk
Lege: Håvard Pettersen
Adresse: Regimentsvn 118a, 4045 Hafrsfjord/Stavanger
Telefon: 51892002

Klinikk: A1 Dyreklinikk
Adresse: Solvikveien 12, 1363 Høvik
Telefon: 67 59 18 00
Hjemmeside: http://www.a1dyrlegene.no


Link: NORGES ZOOHANDLERES BRANSJEFORENING
Rett meg opp vist det er noe som ikke stemmer helt og gjerne tilføy med andre ting som ikke er med.
__________________
If there`s just fuzz where your hamster was, its probaly because of tarantulas.
Article Tools

Følgende medlemmer liker innlegget til Mohahaha
Comment

Emner
faktaark, skilpadde

Article Tools
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Trackbacks are
Pingbacks are
Refbacks are


Lignende tråder
Article Article Starter Category Comments Siste melding
Faktaark om skilpadder Mohahaha Skilpadder 6 21-04-2013 09:54
Skilpadder i hus! eLx Skilpadder 23 09-02-2011 00:16
Bitt Repotasjer i faktaark Galil Forslag til endringer/forbedringer av siden 11 20-04-2009 17:00
Plassering av Faktaark - Insekter/Fôrdyr Boavennen Forslag til endringer/forbedringer av siden 1 20-01-2009 00:02
Skilpadder ute?! gÂr det bra? Andreas Skilpadder 4 01-06-2004 12:48


Alle tider vises som GMT +1. Klokken er nå 19:44.


Powered by vBulletin® Version 3.8.2
Copyright ©2000 - 2019, Jelsoft Enterprises Ltd.
SEO by vBSEO 3.3.0
Reptilfreaks (c) Custom vBulletin Skin By: ForumMonkeys
no new posts