"
Published by nileas Kvinne
24-11-2011
Pigghaleagam/Dabbagam




Norsk og latinsk navn:
Latinsk navn: Uromastyx
Norsk navn: Pigghaleagam
Navnet Uromastyx kommer fra gammel gresk hvor ourà betyr hale og mastigo betyr piske eller svøpe.
Uromastyx går innunder agamid familien som blant annet også inneholder skjeggagam.
Uromastyx familien består av 19 kjente underarte. Disse er:

Algerian Leopard Uromastyx ( U.a.acanthinura )

Banded Uromastyx ( U. Flavofaciata )

Ebony Uromastyx (U. Alfredschmidti )

Egyptian Uromastyx ( U. Aegypticus)

Indian Uromastyx ( U. Hardwicki )

Mali Uromastyx ( U. Maliensis)

Moroccan Uromastyx ( U.a.Nigriventis)

Orange Benti Uromastyx ( U. Benti )

Ornate Uromastyx ( U. Ornata )

Rainbow Uromastyx ( U . Benti / Pseudophilbyi )

Saharan Uromastyx ( U. Geryi )

Somali Uromastyx ( U .Mcfadyeni )

Sudanese Uromastyx ( U. Ocellata)
Kun U. Octellata står på den norske positivlista.

Klassifikasjon:
Rike: Animalia
Rekke: Chordata
Klasse: Reptilia
Orden: Squamata
Familie: Agamidae
Slekt: Uromastyx


Lokale Navn:
Spiny-tailed lizard (Engelsk)
Dabbagam (Svensk)
Pigghaleagam (Norsk)
Uro (Kallenavn, både Engelsk og Norsk)
Navnet pigghaleagam kommer av de 10-30 ringene med pigger som dekker sidene og toppen av halen.

Generelt:
Uromastyx er søte, sjarmerende øgler med korte snuter og tykke muskulære ben. Kroppen er Ganske flat og glatt, og de har en piggete hale. En veldig saktevoksende øgle, som tar 3-4 år før den er kjønnsmoden, og enda lengre før den er fullt utvokst.

Pigghaleagamene er en spennende og unik øgle. Noen sier at på måten de skrår på hodet sitt når de kikker på eieren sin viser at de har intelligens på nivå med en huskatt. Om det er sant eller ikke, så er dette en øgle med en stor personlighet og er et givende ”kjæledyr” som kan bli veldig tam og knyttet til eieren sin.

Uromastyx er kategorisert som CITES Appendix II. Dette betyr at importen er regulert, men ikke forbudt i alle land.

Halen er det beste kjennetegnet for å kjenne igjen en pigghaleagam. Den er full av pigger og utgjør rett under halve kroppslengden. Pigghaleagamene graver og roter i substratet mye, de har sterke ben og klør. Spesielt bakbena, som også har pigger på bakdelen av bena. Hvis du ser på pigghaleagamen ovenifra vil du se at kroppen er ganske sammentrykt, og det er tydelige rynker rundt halspartiet og langs siden på magen.

Ute i naturen:
Pigghaleagamene har tilpasset seg en tilværelse under ekstreme forhold. Pigghaleagamene er vel de øglene som skal ha det varmest og tørrest. I naturen kan det gå måneder uten så mye som en eneste dråpe vann, det er helt tørt. Og temperaturen på dagtid kan bli for mye for de fleste andre levende skapninger. Vinteren er for kald til å opprettholde vanlig aktivitetsnivå, så flere måneder i dvale er helt naturlig. Det er i disse ekstreme forholdene pigghaleagamene trives!

Uromastyx finnes i Nord-Afrika, Midtøsten og fra sør-sentral Asia til India. Dette området, nord for ekvator strekker seg over ca 30 land, som for eksempel Pakistan, Egypt, Yemen, Marokko, Tunisia, Libya, Somalia, Saudi Arabia, Nigeria, Afganistan, Mali og Eritrea. Øglene finnes på steder helt fra havnivå til 3000 m.o.h.

Pigghalene er så godt tilpasset dette klima, at de til og med har funnet en måte på skille ut salt fra vannet i blodet sitt. Kjertler på nesen vil skille ut salter på veldig varme dager, noe som kan sees som to små klumper med hvitt på nesen. Ved å gjøre dette blir vannopptaket effektivisert.

De forskjellige Uromastyx-artene har forskjellige fargevariasjoner. Noen har sterke farger i gult, orange, grønn, rød, mens andre er svarte eller brune. Prikker og striper. Hannene er som regel mer fargerik enn hunner av samme art. Fargene er også mer fremtredende når de er varme og sunne. En øgle i dvale kan bli veldig blass I fargen, men når den varmes opp igjen vil fargen komme tilbake.


Unge pigghaleagamer har ikke sterke farger, og er som regel lys brun i fargen. De vil få sterke farger når de blir eldre og kjønnsmoden.

Halen, som pigghaleagamen har fått navnet sitt fra, er viktig for øglen. Den fungerer ikke bare som fett og vann reservar, men også som forsvar ved at de bruker den til å slå med. Pigghaleagamene vil ikke sleppe halen sin slik som andre øgler gjør. Hvis halen for eksempel blir bitt av i slosskamp med en annen pigghaleagam sies det at den mest sannsynligvis går inn i sjokk og dør.

Pigghaleagamene med sine krafitge bein, fingre og klør fungerer som den optimale gravemaskinen, noe som er livsviktig i ørkenen. Hulene fungerer som gjemmesteder, om dagen er det beskyttelse fra den ekstreme varmen, og om natten som beskyttelse fra kulden. Hulene er også hvor hunnene legger sine egg.

Hann pigghaleagamene er veldig territorale og kan drepe andre hanner som beveger seg inni i territoriet.

Pigghaleagamer har store observante øyne, som kan få øye på bevegelse på lang avstand. Det er stor sannsynlighet for at pigghaleagamen ser deg lenge før du ser den.

Ute i naturen er pigghaleagamer i hovedsak vegetarianere. Men i de fleste ørkensteder vil svermer med gresshopper komme av og til, og da vil de spise innsekter. Noen forskere mener at de ikke selv har ”valgt” å bli vegetarianere, men har blitt det gjennom evolusjon for å kunne overleve i disse områdene hvor det ikke er mange innsekter.

Pigghaleagamer lever alene ute i naturen, og ønsker kun selskap ved parringen. Allikevel er det observert pigghaleagamer som bor tett på hverandre i naturen, men dette kommer nok mest av at flere vil være der det er lettest å få seg mat/hvor det er mange ferdiggravde huler, enn for det sosiale.

Pigghaleagamene er mest aktive når sola steker som verst. Fra 10-11 tiden på dagen til 5-6 tiden på ettermiddagen.

Størrelse:
Voksne pigghaleagamer blir ca 25-45 cm lange, hovedunntaket er den egyptiske arten, U. aegyptius som kan bli så stor som 75cm, og U. Hardwicki som sjelden blir mer enn 15cm.

Nyfødte er så små som 5-7cm.

Kjønnsbestemmelse:
Kjønnsbestemme pigghaleagamer kan være vanskelig. Fargene kan være en indikasjon. Hanner har ofte sterkere farger enn hunnene. Men siden det finnes så mange forskjellige fargevariasjoner så er ikke denne metoden helt til å stole på. Hanner vil også bli større og vil ha et bredere hodet. Men til slik sammenligning trengs det pigghaleagamer som helst er av samme alder. De femorale porene er større hos hannene enn hos hunnene, men utenom parringstiden kan også disse være lik i størrelsen, så man kan bli litt lurt av det. En kjønnsmoden hanne vil utsonde en brunaktig væske fra sine porer under parringssesongen.


Enn annen måte å kjønnsbestemme på er om man forsiktig bøyer opp halen og ser etter klumpene som går på langs fra halerotens underside. Hos hannen vil disse bule litt ut, mens hos hunnen vil det være litt innsynk.

Juveniler og dyr som enda ikke er kjønnsmodne er veldig vanskelige å kjønnsbestemme.

Helse:
Pigghaleagamer er robust og sunne dyr så lenge de blir holdt under riktige forhold. Diett, temperatur og lys er livsviktige elementer som spiller inn på livslengde. Dvale/hvileperiode er utrolig viktig for alle reptiler. Det er ikke sundt for et dyr å være på ”full guffe” hele livet. Så å dvale dyret har stor betydning på livslengde.

Leste en plass at dyr som ikke dvales lever ca bare halvparten så lenge som dyr som får dvale. Uansett om dvaletiden er kort eller lang er det veldig viktig for dyret.

Antatt livslengde er ikke lett å estimere siden dette er en relativt ”ny” art i fangenskap., og siden man ikke kan vite alder på de viltfangede. Og leser man rundt på Internett vil det være mye variasjon. Alt fra 10-30 år er å finne. Men gjennomsnittet ligger på ca 15år. Lengre for en i toppform som regelmessig får dvale.

Hold av arten i fangenskap:

Håndtering og adferd:
En pigghaleagam vil sjelden eller aldri bite mennesker. Men hvis de blir veldig skremt eller blir uten rømningsvei kan de prøve å slå med halen. De kan bite hverandre I kamp om teratorium og ved parring vil hannen bite seg fast i hunnens hudfold i nakken.

Pigghaleagamer kan være sky og løper fort for å gjemme seg hvis det er fare på ferde. Utamme pigghaleagamer vil løpe og gjemme seg hvis du kommer for nære terrariet. Etter hvert vil de bli vant til at det er noen utenfor terrariumet, og på grunn av sitt nysgjerrige lynne vil den tilslutt komme ut for å sjekke hva som skjer.

De fleste holder en hann og en hunn sammen, men flere hunner kan også bo sammen med en hann. Kun 1 hann per terrarium, da hanner er aggressive mot hverandre og kan i verste fall drepe hverandre. Hunner kan også vise aggresjon mot hverandre, så vær obs når du introduserer nye dyr. Husk også at de fleste trives best alene og er på innen måte sosiale dyr, foruten om parring. At det bor flere dyr i samme terrariet kan også skape stress og misstrivsel. Hvis du skal huse flere sammen, så pass på at de har stor nok plass og nok gjemmesteder.

Pigghaleagamer er gravere, og klatrer sjelden. De kan vrikke på kroppen sin hvis de er irritert og stresset. Da gynger de magen fort fra side til side. Skjer oftest hvis det er en inntrenger som kommer inn i terratoriet til en annen, eller en hunn som blir plaget av en hann når hun ikke er klar for og parre.

Temming av pigghaleagamer sies å ikke være spesielt vanskelig. Har lest noen steder at de har en soleklar 2.plass bak skjeggagamen på ”temmingslista”, mens andre mener det er ingen øgle som blir tammere enn pigghaleagamene. Hva som stemmer vet jeg ikke, men i hvert fall så kan de bli veldig tamme. Men det trengs selvfølgelig tid og tålmodighet for å komme dit. Noe som er veldig viktig å huske på er at pigghaleagamene skal til enhver tid ha det veldig varmt, og trives mye bedre inni et terrarium tilpasset dems behov enn i sofaen!

Pigghaleagamer vil ikke skifte ham i ett stykke slik en del andre øgler gjør. Hammet vil løsne og sprekke opp og dette av i mindre flak. Fra hamskifte begynner og til alt er løsnet går det ca 1 uke. Hvis det sitter på ham etter dette bør øglen hjelpes for å få det av. Et varmt bad kan hjelpe til med å løsne hammet, og deretter forsiktig prøve å løsne det med en fuktet q-tips. En hule som er litt fuktet kan tilbys ved hamskifte.

Terrarie:
En fullvoksen pigghaleagam er veldig aktiv og trenger plass deretter. Grunnflate er viktigere enn høyde siden pigghaleagamene er gravere og ikke sørlig gode klatrere.

Unge dyr bør ikke holdes i for store terrarier siden de er sky av natur, og vil ikke bevege seg over lange distanser når det er forstyrrelser utenfor terrariet. (DEG). Det er derfor lurt å ha dem i mindre terrarium som gjør det lettere for dem ved at det er kortere avstander mellom varm og kald sone, slik at thermoregulering ikke blir noe problem. For stort terrarium til juvenile kan også gjøre dem veldig usikre og føre til at de ikke tør komme ut for å sole seg, noe som er livsviktig for vitamin D3.

Terrariet`s lengde for ÊN PIGGHALE bør være minst 4-5 ganger øglens lengde, og bredden bør være minst 2-3 ganger øglens lengde.

Noen anbefaler 1.60m x 0.60m gulvflate for et par. Dette er en aktiv øgle som vil bruke plassen den blir gitt. Større er alltid bedre! Høyden er ikke like viktig, men bør være minst 50cm. Et større terrarium vil lettere tilgi litt småfeil I temperaturene, ved at det er større mulighet for flere forskjellige temperaturer i et større terrarium enn et lite.

Terrarie innredning:
Terrariet settes opp som ørken klima. Selv om pigghaleagamer er bakkelevende, er det lurt å ha noen steiner eller solide røtter som den kan klatre på. Dette er god trening for disse aktive øglene. I naturen beveger de seg ikke kun på sanden, men holder ofte til i steinete kratt hvor de klatrer litt.

Gjemmesteder er viktig. Et på kald side og et på varm side til hver pigghale. Siden pigghalen er naturlig sky vil flere gjemmesteder senke stressnivået. Pigghalene vil I nature grave huler som de gjemmer seg i, så hjemmelagde huler under bakkenivå er å foretrekke. Gjerne plastrør(dreneringsrør) som fører ned i bakken. Juveniler bruker huler mer enn voksne trygge dyr. Et tamt voksent dyr vil store deler av dagen ligge ute i ”sola”.

Det som er viktig å huske på når du skal innrede terrariet er at pigghalene elsker å grave. Så tunge steiner og røtter bør hvile på bunnen av terrariet og ikke på bunnsubstratet. Hvis de begynner å grave under en stein som ligger på bunnsubstratet kan de bli klemt i hjel hvis de får denne over seg. Korkbark er fint å bruke, siden det er veldig lett. Ellers er det anbefalt å legge steiner på bunnen som danner en hule og så en stein som tak over disse igjen, og deretter fylle opp bunnsubstratet opp til den øverste steinen slik at de får en følelse av å være under bakken. Ha gjerne et dreneringsrør som huleinngang som stikker opp av bakken.

Store flate steiner fungerer som soleplass. Husk å støtt den opp med for eksempel et par steiner slik at de ikke knuser pigghalen hvis den finner på å grave under den.

Bunnsubstrat:
Bunnsubstrat er et omdiskutert tema. Veldig mange velger å bruke sand. Her er biltemasand helt super, 17 kg for 69,- For voksne dyr skal det mye til for at de får forstoppelse, pass bare på at de har en föringsplass med for eksempel stein/fliser, slik at de ikke drar fuktig salat rundt i sanden før de spiser den. Til veldig unge dyr er tørkepapir et alternativ.

Fikk min pigghaleagam når den var ca 6,5mnd. Hadde han først på tørkepapir. Han klorte og klorte på papiret fordi han ville grave, og det ble bare tull. Oppdretter anbefalte sand, og det går han på nå og ser ut til å være veldig førnøyd. Finner heller ikke sand i bajsen, så det ser ut til å gå bra.

Ute i naturen er det få pigghaleagamer som oppholder seg på ren løs sand. De foretrekker mer leiresand/ jord-sand mix, slik at de kan grave huler. Sand har lett for å dette sammen hvis det blir gravd i.

Andre former for bunnsubstrat jeg har funnet litt rundt på internett som andre bruker er:
Alfaalfa pellets, fuglefrø, (disse gir ikke naturlig sliping av klør, så de må passes på og klippes. Men på den andre siden er begge deler en del av pigghaleagamenes diett og kan spises. Noen mener de får for mye fiber i dietten ved å gå på dette), reptilteppe/kunstgress, avispapir, tørkepapir. De siste gir naturligvis ikke rom for graving, noe som er normal oppførsel til pigghaleagamer.

Siden pigghaleagamer liker å grave er det viktig med mye bunnsubstrat. Det bør ikke være mindre enn 15cm, men helst mer.

Velger du sand, så velg en som ikke er silikat basert, da dette støver veldig og kan gi luftveis problemer! Rådasand og biltemasand er gode alternativer!

Temperatur:
Til disse solglade øglene er temperatur veldig viktig. Siden de lever i varm ørken hvor sola steiker hele dagen, og det sjelden er skyer å se er det viktig at temperaturene i terrariumet er deretter. Muligheten til thermoregulering er viktig, så en kald og varm side må kunne tilbys, sammen med en soleplass.

Temperaturen i selve terrariet bør ligge på 35 grader, men på solplassen bør det være 45-55grader. Kald side i terrariumet bør ligge på ca 30-35. Varme er VIKTIG!

Om natten kan temperature falle ned mot ca 20 grader, best er ca 22-23 grader. Så i de fleste hjem er det ikke nødvendig med varme på om natten. Pass på om vinteren.

Bruk en god og nøyaktig temperaturmåler i både varm og kald sone, og på solplassen slik at du har kontroll på temperaturene.

Luftfuktighet:
Ettersom pigghaleagamene lever I tørr ørken er høy luftfuktighet veldig negativt. Luftfuktigheten bør ligge på ca 20-30%.

Hvis luftfuktigheten blir høyere enn 60% vil de bli syke, og i verste fall dø.
Siden de lever I slike tørre miljø er det litt omstridt om de skal ha fukthule eller ikke. Pigghaleagamer har veldig lett for å få haleråte. Noen anbefaler kun å ha en litt fuktig hule inne hos dem akkurat når de holder på å skifte ham, og ellers ha det helt tørt. I naturen vil de grave seg ned under bakken, her vil det jo være forekomster av fukt, så en hule som er litt fuktet kan jo være grei. Men pass på det den er langt ifra våt!!

Lys:
Ettersom pigghaleagamer er dagaktive er det livsviktig med UVB lys. Og i tillegg lever de opprinnelig i ørken hvor det er lite skygger og skyer, noe som sier seg selv at de skal ha mer UVB enn andre arter som lever i områder med mye trer som gir skygge. En veldig god UVB lampe et must, og må byttes jevnlig, ca hver 6 mnd. Det er i tillegg viktig å ha reflektor som øker intensiteten av UVB-stråler som blir sendt nedover til bunnen av terrariet der de oppholder seg. UV lyset skal plasseres ca 30-40cm ifra der pigghaleagamene oppholder seg mest, for opptimalt opptak.

Daglengde på 12-14 timer om sommeren, og 10-12 om vinteren. Det er veldig lurt å kjøpe en timer(for eksempel på ikea/clas olson), slik at lyset skrues av og på til samme tid hver dag.

UVB lyset er nødvendig for å produsere vitamin D3, som trengs for å nyttegjøre opptak av kalsium. For lite UVB lys vil gi MBD(Metabolic Bone Disease) som er dødelig. Det er ikke tilstrekkelig å bytte ut UVB lyset med diverse D3vitamin preparater som er tilgjengelig på markedet i dag. Et ordentlig UVBlys er obligatorisk!

Det er viktig at terrariet ellers er godt opplyst for å stimulere appetitten. Ved for lite lys vil pigghaleagamen tro at vinteren nærmer seg og bli mer innaktiv. Selv har jeg spotter fra IKEA øverst i terrariet, i tillegg til varmelampe og UV lampe.

Ingen UV lampe kan måle seg med solen, men på grunn av klima her i norge er det tilnærmet umulig å få ekte sollys på pigghaleagamene, siden de trenger så høye temperaturer.

Föring:

Pigghaleagamer er først og fremst vegetarianere. Juveniler skal ha mat hver dag, mens voksne kan få mat annenhver dag. De spiser i hovedsak bladvekster(ekskludert isbergsalater), blomster og frø. De kan fort gå lei av å få servert samme maten hver dag. Så variasjon er viktig. Også fordi variasjon vil gi et større spekter av vitaminer og mineraler som naturlig finnes i kosten, og vil holde pigghaleagamen sunnere og mer motstandsdyktig mot eventuelle sykdommer.

I Naturen vil det av og til svermer forbi en noen gresshopper eller andre innsekter fra tid til annen, så et og annet innsekt innimellom kan gis også. For mye animalsk føde bør unngås, da det kan føre til nyre og lever svikt og forkorte livet dems. Pigghaleagamer er ofte ville etter innsekter, men det bør som sakt gis veldig sjelden, eller ikke i det hele tatt.

Blader og blomster bør utgjøre ca 60-70% av kosten, frukt og grønnsaker ca 30% og frø og linser ca 10%. Salaten kan kappes opp og plasseres i en grunn skål, slik at den er synlig fra bakkenivå. Bør ikke plasseres rett under varmelampen, da den vil visne ganske fort i varmen.

Liste over mat, Bladvekster:
-Mye ugress som finnes ute om våren/sommeren er ypperlig, og gir variasjon. Bare pass på at det er ugiftig og usprøytet.
-Spirer er også en slager. Tips er å ha et mini drivhus om vinteren som supplement i kosten.
Ruccolasalat
Alfa alfa spirer.
Løvetann, blad og blomst,
Ringblomst, kun blomst.
Lollo salat,
Endive salat,
Bok choy
Frisèsalat,
Rosèsalat,
Romansalat,
Kløver,
Alt av grønn topper(det grønne på for eksempel gulrøtter, reddik osv.)
Spinat(Veldig sjelden, da det inneholder oxidant-bindende substans)
Oppkappet tørt høy.
Hibiskus, blomst og blad

Liste over mat, frukt og grønnsaker:
Bør kuttes opp i biter som er mindre enn bredden på munnen, og ikke tilbys mer enn 1-2 ganger i uken.
Squash
Paprika
Agurk (mye væske, lite næring)
Bringebær
Jordbær
Blåbær
Søtpotet
Epler
Pære
Druer.
Papaya frukt
Revet gulrot,(Ikke før mye)
Brokolli
Mais(Fryst eller kokt, IKKE rå)
Sukkererter

Liste over tørrmat: (bør alltid være tilgjengelig i en skål)
Solsikkefrø, kun kjerner.
Undulat frøblanding.
Røde linser.
Grønne linser.
Grønne bønner.
Alfaalfa pellets.
Iguana tørrför, (legg I bløt til unge dyr)
Grønne erter, (legg i bløt til unge dyr)

Hvis pigghaleagamen blir litt matlei vil appetitten ofte øke ved å legge på noe rødt, for eksempel paprika, bringebær eller jordbær.

Er du usikker på noe når det kommer til mat som er trygg å gi til din pigghaleagam, søk på internett på faktablader. Finner du det ikke på noen lister, så la heller vær å gi det!

Vitaminer og mineraler:
Kalsium kan kjøpes på dyrebutikker. Eller så kan du rett og slett kjøpe kalsium tabeletter på apoteket for en billig penge og knuse dem til pulver selv. Noen knuser også opp eggeskall. Kalsium er kalsium, samme om det kommer fra en boks fra dyrebutikken med bilde av en øgle, enn om det kommer fra apoteket.

Dust en ”fingerklype” eller to med kalsium over maten 2-3 ganger i uka ca. Oftere for eggleggende hunner og unge dyr.

Vitaminpulver er også viktig og duste litt av over maten av og til, ca 1 gang eller 2 i uka. Her er det også mange alternativer. Bruker selv en boks fra T-rex med ”Uromastyx Dust” multivitamin.

Vann:
Siden vann er sjelden i ørkenen er det ikke nødvendig å gi vann i en skål. Å ha en vannskål har heller negativ virkning ved at luftfuktigheten blir for høy. For høy luftfuktighet kan gjøre dyret sykt og i verste fall føre til døden. Fuktigheten pigghaleagamene trenger får de fra maten sin, så det er lurt å vaske salaten før du gir det eller spraye over det med en blomstersprøyte.

Ved dehydrering kan du tilby vann i en skål i terrariet i en times tid, eller bade pigghaleagamen forsiktig i vann til albuene, da vil den også drikke hvis den er tørst. Men husk at pigghaleagamer lever i ekstremt tørre områder og kan gå i lange perioder uten noen form for væske, selv fra blader.

For å sjekke om den er dehydrert kan du dra forsiktig i huden på siden av kroppen, hvis den trekker seg raskt tilbake er den ikke dehydrert. Men hvis hudfolden blir stående kan det være lurt med et lite bad.

Flere sider jeg har funnet på nett sier at de eneste gangene pigghaleagamer drikker er hvis de nettopp har lagt egg eller er syke. Nyklekkede unger vil også drikke noe.

Arter som U. benti, U. geyri, U. macfadyeni og U. hardwicki er mer villig til å drikke vann, noe som sikkert kommer av at opprinnelses stedet dems består av mer fjelllandskap og kyststrøk hvor luftfuktigheten er noe høyere, og forekomst av morgendugg er hyppigere.

Som nevnt tidligere har pigghaleagamene utviklet seg til å kunne skille ut salt fra vannet i blodsystemet sitt, ved å skille ut salt fra kjertler på nesen. På denne måten blir vannet brukt mer effektivt. Det sies også at de har kanaler mellom skjellene i huden som fanger opp det lille av fuktighet som finnes i luften, og fører det til munnen.

Dvale og reproduksjon:
Dvale er som nevnt veldig viktig for å opprettholde helsen til pigghaleagamene, men også for å stimulere parringstid. Pigghaleagamer skal ikke ha en hard dvale hvor de er totalt innaktive, men en mildere form for dvale. Dette har jeg ingen erfaring med, ettersom min første pigghaleagam kun har bodd hos meg i ca 3uker.

Men har lest at uansett om du velger og dvale eller ikke, vil du merke at dyret blir mindre aktiv av seg selv ca i november. De føler at lufttrykket endrer seg og vil ha et ønske om og dvale seg selv. Da vil de bruke store deler av dagen til å sove, og vil bare komme fram for å spise litt og sole seg litt rett etter maten. De oppholder seg mest på den kjølige siden i terrariet. De vil ikke spise like ofte/mye som til vanlig.


Kontrollert dvale kan være bedre, der du korter inn på antall soltimer og senker temperaturene noe slik at de ikke får problemer med å finne kjøligere områder. Dvaling i naturen varer i alt fra 1, 2, til gode 3 mnd, men i fangenskap kan du jo velge litt selv. Har som sakt ikke erfaring med dette!!

I naturen skjer parringen i Mars/April, men i fangenskap skjer den over større tidsrom. I naturen blir de kjønnsmoden ved 3-4års alderen, men i fangenskap ca 4år. Man kan ofte se ukjønnsmodne pigghaleagamer som går sammen i fangenskap prøve og parre seg med andre av samme kjønn. Dette kan være en form for dominans eller rett og slett en øvelse.

Skal du avle på pigghaleagamer er dvale et must. Noen sier hvertfall at for at hunnen skal bli mottakelig for sperm så må hun gjennom en dvale. Dvalen øker kvaliteten på sperm og egg, og stimulerer naturlig parringsadferd. Pigghaleagamer som ikke dvales har ikke alltid lyst til å pare seg. Mange holder hunn og hann adskilt under dvalen, og introduserer dem til hverandre når dvalen er ferdig og de har spist godt en stund. Men dette er visst ikke nødvendig.

Når hann og hunn møtes vil hannen ”bobbe” med hodet og sirkle inn hunnen. Han vil presse snuten i siden på hunnen og dytte og bite litt. I naturen er det ikke uvanlig at hannen biter tak og hiver hunnen på ryggen og legger seg oppå henne for å påføre henne den brunaktige væsken som kommer ut av hans femorale porer på bakbena. (Har sett et par youtube-videoer, og det ser ganske brutalt ut.) Hannen vil så forfølge hunnen og prøve å bite seg fast i en hudfold i nakken hennes. Hvis hunnen ikke er klar vil hun rulle seg over på rygg slik at parringen ikke skjer. Er hunnen villig vil hun la hannen få et godt grep, og stopper opp og løfter halen litt. Hannen vil da dytte halen sin under hennes, og parringen vil skje. Etter parring kan hunnen vise litt aggressivitet mot hannen, da kan det være lurt å skille dem. Hannen kan også forstyrre eggleggingen.

Hunnen går gravid i 4-6/6-8 uker før hun legger eggene. Eggboks må legges til rette. En plastboks som hun får plass i, bør være litt dyp slik at hun får grave ned eggene sin som vil være naturlig adferd. Noen anbefaler å klippe hunnens klør like før egglegging slik at hun ikke ødelegger eggene sine når hun graver over dem. En hunn legger ca 10-12 egg, større hunner kan legge opp til 15 egg. Eggene er ca 35mm lange og 20mm i diameter.

Eggene graves opp forsiktig og legges halvveis nedgravd i vermeculit og vann (5/1 vekt ratio) og i en inkubator som holder ca 33-35 grader og luftfuktighet på 95%. Ellers så kan 50/50 mix av sand og vermeculit/torv brukes. Eggene klekkes etter 80-90 dager. Eggklekkingssubstratet bør visst sprayes med vann ca hver 3. dag, men aldri direkte på eggene.

Nyklekket unger er ca 5 gram, og vil ikke spise noe på et døgn eller to. de kan holdes sammen en stund, men bør skilles etterhvert.

Tips til slutt:
-Pigghaleagamer vil ikke sleppe halen slik noen andre øgler gjør. Men skal allikevel aldri holdes etter halen. Halen er livsviktig for disse øglene som lever i slike ekstremt tørre forhold fordi den lagrer vann og vitaminer i halen.

-Hvite krystaller rundt neseborene er ikke noe å bekymre seg for. Det er et tegn på at øglen kvitter seg med uønskete/overføldige mineraler. Kan lett fjernes med en fuktet q-tips.

-Juvenile dyr kan være ganske lettskremte. For å minske stress, og unngå at de skal løpe med snuten først i glassveggen på terrariet er det lurt å teipe på noe form for landskap bilder på glasset. Det hjelper også å plassere noen røtter/planter foran glassveggen. Dette er med på å kutte synes, slik at de vil føle seg tryggere.

-Pigghaler vil bli tydelig mørkere i fargen ved kaldere temperaturer og utilstrekkelig UVBlys. Brune juveniler vil bli mørk brun, mens voksne fargerike dyr vil bli blassere i fargen og det brune/svarte de har vil bli mer prominerende. Når de har fått litt tid ”i solen” vil fargen lysne igjen. Dette kommer av at mørke flater absorberer lys bedre enn lyse og er en ”overlevelsesmekanisme” som gjør at de blir fortere oppvarmet av sola når de står opp om morningen, og får dannet mer vitamin D3 som er veldig viktig!

Hyl ut hvis noe er feil og må rettes på!!

Article Tools

  #1  
By Jonas_Mikkelsen Mann on 06-06-2017, 20:59
Thumbs up :)

Takk for en bra tekst om Pigghaleagamen hjelper meg mye med å velge
Svar med sitat
Comment

Emner
dabbagam, pigghaleagam, uromastyx

Article Tools
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Trackbacks are
Pingbacks are
Refbacks are


Lignende tråder
Article Article Starter Category Comments Siste melding
Uromastyx Colapop Andre øgler 2 09-05-2010 20:54
Fakta Ark og Positivliste Jabbe Forslag til endringer/forbedringer av siden 30 11-05-2009 12:29
Hva bør være med i et Fakta Ark Jabbe Fakta-ark 0 06-10-2008 23:30
Kameleon Fakta om kamelon? rotskrot Andre øgler 10 27-07-2007 21:47


Alle tider vises som GMT +1. Klokken er nå 12:54.


Powered by vBulletin® Version 3.8.2
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
SEO by vBSEO 3.3.0
Reptilfreaks (c) Custom vBulletin Skin By: ForumMonkeys
no new posts