[toroskar]

Hei!
Hva er straffereaksjonene p slangehold?
mvh toro

[Katrine]

Norsk herpetologisk forening skriver:

Brudd p forskriften (f.eks. hold av slanger) har blitt m¯tt med b¯ter, normalt i st¯rrelsesordenen 5.000 - 20 000 kroner.

Hvor stor boten blir kommer ann p hvilke slanger du har (truede/ potensielt farlige etc), og hvor mange du har. Alt herptilhold har for¯vrig de samme straffereaksjonene, s ogs hold av skilpadder/gekkoer/frosker mm gir b¯ter i samme st¯rrelsesorden. Dyret blir dessuten avlivet (p eierens regning), i 99% av tilfellene, men det visste du sikkert.

Verre er det derimot om man faktisk blir pÂgrepet mens man fors¯ker  smugle dyrene inn i landet, da venter en fengselsstraff p intill et Âr.

Kilde: http://noherpetologiskforening.homes...martikkel.html

	NHF Norsk Herpetologisk Forening (NHF) er en interesseforening for alle som er interessert i reptiler og amfibier. Vi har en rekke arbeidsområder, men i de siste årene har vår fremste oppgave vært å arbeide for en legalisering når det gjelder hold av disse dyrene. Vi mener at en legalisering vil være hensiktsmessig med tanke på dyrevelferd. KLIKK for å gå til NHF sine sider

[Varanen69]

Hei!

Her er en del info om straffereaksjoner anngående ulovlig reptilhold, jeg gjengir her følgende 3 artikkler:

Artikkel 1 - Beslag av eksotiske dyr - som er skrevet av spesialetterforskerne Kenneth Didriksen og Roy M. Taranger, Økokrim

Artikkel 2 - Ulovlig innførsel av eksotiske krypdyr - Skrevet av spesialetterforsker Kenneth Didriksen, Økokrim

Artikkel 3 - Øgler og andre "kule" dyr - Skrevet av Geir Jakobsen, Distriktsveterinær i Bergen



Beslag av eksotiske dyr

Av spesialetterforskerne Kenneth Didriksen og Roy M. Taranger, Økokrim.

Det er sent fredag kveld og patrulje Fox-20 har fått i oppdrag å pågripe en kjent narkoman på hans bopel. Pågripelsen går greit og patruljen finner det de var på jakt etter, nemlig narkotika. Under ransakingen har de også kommet over tre terrarier som inneholder to store levende slanger og en øgle. Hvordan skal politiet håndtere dette problemet?

Dette var et konstruert tilfelle, men problemstillingen er ikke ukjent for politiet. Miljøteamet får ukentlig henvendelser om tilsvarende hendelser. I denne artikkelen vil vi gi en kortfattet veiledning i å håndtere denne type saker.

I utgangspunktet er det forbud mot innførsel, omsetning og hold av eksotiske dyr.

Det første som må avklares er derfor om forholdet er straffbart. For å avklare dette må en bringe på det rene hvilke arter som er i leiligheten og om disse er omfattet av forbudet. Andre regler som kan være aktuelle er CITES-reglene som omhandler import og eksport av truede arter. Det er derfor viktig å få klarhet i om siktede har kjøpt dyrene fra utlandet eller om de er anskaffet i Norge. Selv om dyrene opprinnelig har et eksotisk opphav kan de være avlet i Norge. Videre må en også vurdere/ få vurdert hvilken tilstand dyrene har levd under og eventuelt hvilke tillatelser (dispensasjoner) siktede innehar for å kunne ha "ulovlige" dyr.

En tommelfingerregel når en kommer over slike saker er at politiet tar hånd om personen som er involvert og dyrekyndig personell tar seg av dyrene. Dette er både av hensyn til politiets sikkerhet og ikke minst av hensyn til dyrets velferd.

Reptiler kan være bærere av f.eks. salmonellavirus uten selv å være syke. Dette medfører smitterisiko for de som kommer i kontakt med dyrene. Selv om de fleste av reptilene politiet kommer over i sitt arbeid er harmløse så kan det likevel være at noen slanger er giftige eller at personskade kan oppstå ved kloring eller biting. Det skal heller ikke underslåes at mange synes det er ubehagelig å håndtere slanger og øgler.

Bistand fra veterinær
En bør derfor alltid prøve å få bistand til den praktiske håndteringen av dyrene fra Fylkes-veterinæren eller lokal veterinærmyndighet (distriktsveterinæren). Vi kan også søke bistand fra en privatpraktiserende veterinær dersom dette er mest hensiktsmessig
Er det ikke mulig å få bistand fra veterinær innen rimelig tid kan en spørre siktede om råd. Mange har god kunnskap om dyrene sine og vet hvordan de best skal transporteres. Dersom politiet vet at det fins reptiler i et hus som er gjenstand for ransaking bør veterinær kontaktes på forhånd og være i nærheten ved ransakingen.

Blir politiet nødt til å transportere reptiler selv bør en ha klart for seg hvordan transporten skal foregå. Helt enkle ting som en striesekk er egnet for transport av krypdyr. Det går også an å transportere slanger i vanlige små ryggsekker med glidelås. Når en håndterer dyret må en huske å bruke gode tykke hansker. For andre typer dyr kan det være behov for vanlige bur. En løsning kan være å bruke det buret som dyret ble funnet i. En vil ved transport oppdage at reptilene, som er vekselvarme, vil bli mindre aktive dess kaldere omgivelsene er.

En avlivningsmetode som veterinæren gjør bruk av er faktisk å kjøle ned dyret til det dør. Dette kan ikke politiet gjøre selv ettersom det skal være fattet et forvaltningsvedtak om avlivning før iverksettelse.

Dersom det er mistanke om at forholdet er straffbart skal beslaget av dyrene behandles etter reglene i straffeprosessloven. I utgangspunktet er det to forhold som må avklares før politiet kan utlevere beslaget til Viltfondet. Det første er at dyrene må artsbestemmes av en kyndig person som også bør vurdere helsetilstanden. Det andre er at politiet må kunne dokumentere hvilke dyr som ble beslaglagt ved en eventuell rettssak. Det vanlige er at en dokumenterer dette ved hjelp av foto. Husk gode oversiktsbilder som viser stedet hvor dyrene ble holdt og detaljfoto av det enkelte individ. På detaljfoto bør det være mulig å skille de ulike individene fra hverandre.

Avliving eller omplassering
Når en er kommet så langt skal Direktoratet for naturforvaltning (DN) varsles. Telefonnummeret til DN er 73 58 05 00, i tillegg har de en vakttelefon 930 63 971. Når politiet har frigitt beslaget er det opp til DN å bestemme hva som skal skje med dyrene. Arter som omfattes av viltloven (landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr) vil normalt bli krevet avlivet. I de tilfellene hvor en har behov for å lagre dyrene så har DN et samarbeid med Kristiansand Dyrepark. For de politidistriktene som ligger langt unna Kristiansand må en få til en løsning med veterinær-myndighetens egne stasjoner eller lignende. Rent praktisk kan dette skje enkelt ved at veterinæren, på vegne av DN, tar hånd om dyrene og iverksetter eventuell avliving eller videreformidling til dyrepark. Politiet har da på sin side sikret bevis i form av foto av de aktuelle dyrene samt tilstrekkelige opplysninger til å kunne forfølge straffesaken på vanlig måte.

Avhør
Når det gjelder avhør vil vi ikke gå i detalj, men kun nevne de mer spesielle temaene som er aktuelle i denne type saker.

• Hvordan siktede kom i besittelse av dyrene; art, alder, spesielle forhold rundt det enkelte dyr, navn på person han/ hun har kjøpt dyret av, sted, priser med mer.

• Siktedes kjennskap til lover og forskrifter som regulerer forholdet som siktede er mistenkt for.

• Siktedes kjennskap til dyreartene og hold av disse.

• Om siktede er del av nettverk i relasjon til reptiler f.eks. om han er medlem i interesseforening eller lignende.

Dyrevernlovens § 3 - inspeksjon
Det er grunn til å merke seg dyrevernloven § 3. Denne paragrafen gir blant annet politiet hjemmel til å kunne inspisere de steder og rom hvor dyr som omfattes av loven blir holdt.

Sjekkliste ved beslag av reptiler
• Anmode om bistand fra Fylkesveterinær eller distrikts-veterinærene for:
o hjelp til den praktiske håndteringen av beslaget
o vurdering av smitterisiko, helsetilstand
o artsbestemmelse

• Varsle DN om beslaget og oversende artslisten.
• Fotografere, oversikt- og detaljfoto.
• Forvisse seg om at vedtaket til DN blir effektuert og dokumentere dette i saken.

Siktedes eventuelle innvendinger på beslaget og et eventuelt avlivingvedtak skal behandles etter forvaltningsloven og stilles til DN. Når politiet har sikret seg bevis (foto) overlater vi formelt dyrene til Viltfondet som administreres av DN. Politiets straffesak mot siktede løper i prinsippet helt uavhengig av forvaltnings-saken.

Påtaleavgjørelsen
For påtalejuristen i politiet kan det være en hjelp å ha en mal for et eventuelt forelegg i saker der politiet har behandlet saker som angår reptiler. En slik mal følger nedenfor. For øvrig er det etablert en egen strasak-kode for slike saker. Saker som gjelder ulovlig innførsel/hold/omsetning av eksotiske krypdyr skal føres i statistikkgruppe nr. 5901 i STRASAK - "ulovlig innførsel/befatning med eksotiske dyr".

Det å utstede et forelegg for innførsel av dyr eller derivater omhandlet av CITES skal følges av en dobbel hjemmelsrekke, både for tolloven og for lov om innførsle og utførsleregulering.

Dette blir da som følger for de dyrene som ble smuglet inn i Norge:
I. Tolloven § 61 jf. tolloven § 24,
hvoretter enhver som bringer varer til tollområdet straks plikter uoppfordret å oppgi eller legge fram varene for nærmeste tollvesen.
Dette er den vanlige hjemmelen for det å smugle varer inn i Norge. Varene er da i utgangspunktet lovlige og det kan da også være CITES-varer.

Den andre hjemmelsrekken er som følger:
II. Lov av 6.6.1997 nr. 32 om innførsel og utførsel-regulering § 4, For med vilje å ha ført inn ting eller varer i strid med loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, jf. samme lovs § 1, Kongen kan med de innskrenkninger som følger av avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon gi forskrifter om forbud mot eller krav om særskilt tillatelse til innførsel av varer medregnet planter og dyr, jf. forskrift 18.8.1998 nr. 818 om gjennomføring av innførselsreguleringen § 1a Innførsel av truede plante- og dyrearter med derivater som omfattes av Washingtonkonvensjonen av 3. 3.1973 vedlegg I, II og III (CITES) krever tillatelse, jf. Washingtonkonvensjonen av 3. 3.1973 artikkel IV nr. 4, hvoretter import av planter eller dyr som omfattes av CITES vedlegg II krever fremleggelse på forhånd av enten eksporttillatelse eller et re-eksportsertifikat. I det siste punktet forutsettes det at vedkommende slange eller øgle omfattes av CITES II-listen.

For dyr som blir oppbevart i Norge og som vi ikke kan føre bevis for er smuglet inn i landet kan det brukes følgende hjemmelsrekke:
Lov om dyrevern av 20.12.1974 nr. 73 § 31 jf.. § 30, jf. forskrift om fremmedartede dyr m.v av 20.11.1976 § 3, jf. samme forskrift § 1.
For å fastslå bøtenivået i slike saker kan en kontakte Økokrim for veiledning. Hensikten er å få en ensartet behandling i alle politidistriktene.


Ulovlig innførsel - eksotiske krypdyr

Av spesialetterforsker Kenneth Didriksen, ØKOKRIM

Det er forbudt å holde, innføre og omsette eksotiske pattedyr, krypdyr og amfibier, jfr forskrift av 20.11.1976, gitt med hjemmel i dyrevernloven. I 1998 ble det foretatt rundt 50 beslag med totalt 200 individer. I 1999 ble hele 400 levende dyr beslaglagt.

Til tross for forbudet er det en stor illegal innførsel og omsetning av særlig krypdyr f eks slanger, øgler, mindre krokodiller og skilpadder. Innførselen av slike dyr til Norge skjer på de forskjelligste måter. Det er en enkel sak for en pakketurist på hjemreise fra Kanariøyene å gjemme en liten skilpadde i bagasjen. I andre tilfeller blir innførselen mer organisert, hvor f.eks slanger skjules i hemmelig lasterom. Økokrim har sikre holdepunkter for at det finnes flere kriminelle nettverk som innfører og omsetter krypdyr her i Norge.

Bortimot alle reptilene som kommer inn til Norge på norske grense-overganger er import fra Europa og Nord-Amerika. Dette er som nevnt eksotiske dyr som har sitt opprinnelsesland fra sørlige breddegrader, men så lenge de er kommet innenfor EU-området så transporteres dette fritt mellom medlemslandene. Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet og det gjelder også EUs importmur mot omverdenen. Landene Spania, Italia og Hellas har en nesten fraværende kontroll av hva som importeres av reptiler fra ikke-medlemsland og må karakteriseres som en åpen port inn til Europa. Deretter er det kort vei til Norge f.eks via Nederland eller Sverige.

I Sverige er slikt dyrehold lovlig og disse artene selges der også fritt over disk. På grunn av økende interesse for slike, liten oppdagelsesrisiko, beskjeden straffetrussel samt et stadig økende antall beslag er det grunn til å tro at det flyter fritt over grensen, spesielt nå etter at Sverige ble medlem i EU. Prisforskjellen mellom Norge og Sverige gjør også at det er "god butikk" å smugle slike dyr til Norge.


Tilhører Viltfondet
De fleste beslag av krypdyr i Norge skjer likevel innenlands og ikke i forbindelse med grensepasseringer. Ulovlig innførte krypdyr (som vilt) er Viltfondets eiendom, jfr viltloven § 48. Viltfondet administreres av Direktoratet for naturforvaltning (DN) som avgjør individets skjebne. I praksis er det en veterinær/distriktsveterinær som møter opp på åstedet og bistår politiet. Det er fylkesveterinæren som bestemmer krypdyrets videre skjebne, eventuelt etter å ha konferert med DN.

Svært mange av disse dyrene er relativt sjeldne og registrert som CITES II-arter, hvilket krever en utførselstillatelse for å kunne regulere en evenutell handel. CITES II-arter er likevel ikke er direkte utryddingstruet, følgelig blir bortimot 99 % av slike beslaglagte dyr avlivet. Noen individer blir likevel sendt til godkjente institusjoner for videre hold, og da primært Kristiansand dyre- og fritidspark.

Alt hold av øgler som f.eks gekkoer og iguaner er ulovlig i Norge. Det samme gjelder slanger, kun med et lite unntak. Da forskriften som forbød slikt dyrehold trådte i kraft i 1977 var det ca 30 personer som allerede hadde slanger i fangenskap som fikk tillatelse til fortsatt å beholde disse. Disse personene (og slangene) har med årene blitt færre og eierne har ikke lov til å selge eller å gi dem eller deres avkom bort til andre. Hva gjelder skilpadder så er dette også å regne som ulovlig dyrehold med mindre eieren kan fremvise tillatelse.

Bakgrunnen for det norske forbudet mot slikt dyrehold er begrunnet i dyrevern og dyrenes velferd i fangenskap. Noen eksotiske dyr kan også være farlige/giftige, og flere representerer en smittekilde for bl a salmonella.

Forslag om legalisering
Statens dyrehelsetilsyn, som er underlagt Landbruksdepartementet, igangsatte i 1997 et arbeid med tanke på å utarbeide nye forskrifter om hold og omsetning av eksotiske dyr. Det ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere forskriften og en eventuell oppmykning av denne.

Utvalget la høsten 1998 frem sin rapport.

Utvalget pekte på at det foregår en ulovlig import av eksotiske krypdyr til Norge og at denne importen er sterkt økende. Med bakgrunn i dette, samt dyrevernsmessige hensyn som at "hemmelige dyr" ikke ble brakt til veterinær av redsel for å bli rapportert, så gikk utvalget inn for en begrenset legalisering av slikt dyrehold i Norge. Tanken var at det var bedre å få importen og dyreholdet inn i ordnede former enn å holde fast ved et forbud fra 1977 som ikke fungerte.

Rapporten delte forslagene til legalisering inn i to hovedtema; Omsetting av dyr innenlands og import fra utenlandske leverandører. Forslaget for det innenlandske markedet gikk bl a ut på å tillate salg av noen arter over disk og da primært i Zoologiske forretninger. De som ifølge forslaget skal kunne forestå en slik handel må da ha bestått et kurs for å kunne dokumentere kunnskap om emnet. Videre skal det deles ut informasjon om dyret som blir solgt og også råd om dyrehold.

Når det gjelder hvilke dyr som skal tillates importert så begrenses dette til navngitte arter av slanger, skilpadder og øgler som ut fra bla. størrelse, egenart og farlighet ansees å kunne få ivaretatt sine behov i fangenskap. Farlige dyr, så som giftige slanger, og viltfangede dyr skal ifølge forslaget fremdeles være forbudt. Forslaget ligger for tiden i bero hos Statens dyrehelsetilsyn, som for øvrig nå jobber med å utarbeide et alternativt forskriftsutkast.

Reptiler i Norge er et kontroversielt tema. Blant annet har dyrebeskyttelsen i Norge argumentert mot en oppmykning av nåværende regelverk. Begrunnelsen har da vært sammenfallende med det myndighetene la til grunn ved innføring av forbudet i 1977. Norsk herpetologisk forening er en av mange interessegrupper som er sterkt imot forbudet og mener at hold av eksotiske dyr bør sidestilles med annet dyrehold.

Økokrim er skeptisk
Ledelsen ved Økokrim er skeptisk til en liberalisering av den nåværende forskrift. Det er imidlertid ønskelig at et forbud også ble begrunnet i den smitte- og sikkerhetsrisiko som en rekke av slike dyr fører med seg, og ikke bare dyrevernhensyn. Det er fortsatt mulig å søke og få innvilget tillatelse til å holde slike krypdyr. Et generelt forbud vil også være enklere å praktisere i forhold til innførsel av truede arter.

Straffenivået
Forskriften er hjemlet i dyrevernloven av 20.12.1973 nr 73. Øvre strafferamme er 6 måneders fengsel og ett års fengsel ved gjentakelse, dette omfatter også forsøk og medvirkning. Brudd på forskriften (f eks hold av slanger) har blitt møtt med bøter, normalt i størrelsesorden 5.000 - 20.000 kroner. Ved truede arter (CITES-arter) eller organisert innførsel er fengselsstraff særlig aktuelt. En mann ble i Borgarting lagmannsrett i mai 1999 dømt for ulovlig innførsel av eksotiske fugler og skilpadder til en straff av fengsel i 120 dager, hvorav 60 ble gjort betinget. Han ble i tillegg idømt rettighetstap og inndragning av vinning. Det er normalt ikke nødvendig å inndra krypdyrene i straffesaken. Normalt fatter veterinærmyndighetene vedtak om avlivning. Gjelder det en spesielt truet art forsøker en å få til en overføring til en dyrepark.


Øgler og andre "kule" dyr

Artikkel fra Bergens Tidende 28.06.01 Av Geir Jakobsen, Distriktsveterinær i Bergen.

Enhver forflytting av organisk materiale, inklusive dyr, over landegrensene, øker faren for uønsket smitte på dyr og mennesker. Derfor regulerer importforskrifter de utroligste ting: emballasje, torvstrø, hornmel, dun, fjær osv.

Kjendisøgla «Mary» tålte ikke bergensk sommertemperatur og døde etter få dager på rømmen. Da det gikk opp for eieren at det ikke er lov å holde slike dyr og at distriktsveterinæren snakket om beslag, gjemte han likeså godt bort maken «Perex» på ukjent adresse, og nektet å gi opplysninger om dyrenes opprinnelse. Han hadde aldri søkt Statens Dyrehelsetilsyn om dispensasjon fra lovverket slik at han på lovlig vis kunne holde sine to iguaner. Jeg anmeldte selvsagt saken til politiet.

I ettertid har jeg måttet tåle kritikk for nidkjærhet i tjenesten. Hvorfor skal man egentlig plage øgleeiere med noe så besværlig som et lovverk? Svaret er: Ikke nok med at det faktisk eksisterer et lovverk – det er også godt begrunnet i dyrevernmessige, smittemessige og økologiske forhold.

Import og/eller hold av dyr som opprinnelig ikke hører hjemme i norsk fauna, reguleres bl.a. av: 1) Dyrevernloven og dens forskrift om eksotiske dyr 2) Husdyrloven og dens mange importforskrifter 3) Viltloven.

Gruppen reptiler omfatter øgler (inklusive iguaner), slanger og skilpadder. Eksotiske reptiler har gjerne store problem med norsk klima, det fikk vi demonstrert da Bergens-iguanen «Mary» kom på frifot og døde pga. nedkjøling. Slikt noe tåler ikke dyr som er tilpasset et liv i tropisk regnskog. Det er krevende å fôre og stelle reptiler. De må gjerne ha bestemte fôrsammensetninger, de må oppbevares i et «terrarium» med bestemt temperatur/fuktighet og de må håndteres på bestemte måter for å unngå skader.

Kunnskap om dyr som kommer fra den andre siden av kloden er naturlig nok begrenset blant nordmenn flest. Likevel skaffer mange seg reptiler, eller har lyst til å gjøre det, fordi det er kult, spennende eller eksklusivt. Dette er et altfor tilfeldig grunnlag for forsvarlig dyrehold. Det gjør ikke saken bedre at reptiler har lav bambifaktor og sjelden utløser de helt store omsorgsfølelsene hos sin eier. I motsetning til våre vanligste husdyr har få reptiler ansiktsuttrykk, karakteristiske lyder eller kroppsspråk som er lett å tolke. Dette gjør det lett å gli inn i feiloppfatningen om at reptiler har begrensede fysiologiske, atferdsmessige og helsemessige behov.

I det siste har vi rundt om i Norge fått demonstrert de problemer som oppstår når reptilholdet vokser over hodet på eieren. Eksempelvis kan en iguan bli over to meter lang. Få reptileiere har tillatelse til å holde slike dyr, det hele er en lyssky affære. Derfor kan det være fristende å løse problemet ved å slippe dyret ut i nærmeste skog og håpe det beste.

Slike «utsettinger» forårsaker gjerne avisoverskrifter av typen:
«Mannevond øgle jaget trønder» (Lillehammer). «Eksotisk øgle pågrepet» (Moss). Mange forbinder øgler og slanger med død og uhygge. En lekmann har problemer med å avgjøre om et reptil er giftig eller ikke, og det er ikke rart at «En trønders søndagstur ble ødelagt av den fresende og hissige iguanen». For det stakkars krypdyret må det være en tvilsom opplevelse å bli overlatt til seg selv i et miljø det absolutt ikke er tilpasset. Noen hver hadde hisset seg opp og frest over slik behandling.

Et annet dyrevernaspekt ligger i at enkelte slange-eiere ikke tar seg bryet med å avlive byttedyr før fôring. Det kan være en møysommelig prosess å «lure» slanger til å spise død føde. I få, men dokumenterte tilfeller, har alminnelige selskapsdyr som katter og kaniner blitt kjøpt eller stjålet for å tjene som levende fôr til slanger.

Enhver forflytting av organisk materiale, inklusive dyr, over landegrensene, øker faren for uønsket smitte på dyr og mennesker. Derfor regulerer importforskrifter de utroligste ting: emballasje, torvstrø, hornmel, dun, fjær osv. Ulovlig import av reptiler og andre dyr som kommer fra Afrika, Latin-Amerika osv., innebærer smitterisiko.

I Bergen har vi til eksempel fått melding om at det importeres og omsettes ferskvannsreker og -krabber til akvariebruk. Dette er forbudt og svært farlig, bl.a. fordi disse dyrene kan dra krepsepest inn i landet.

Rapporter viser at inntil 90 prosent av reptilene er smittet med salmonella og kan fungere som friske smittebærere. Det er dokumentert at barn har dødd av slik smitte. En del reptiler blir antibiotikabehandlet i forsøk på å fjerne smitten. Dette gjør galt verre, fordi det kan oppstå resistente bakteriestammer. Reptilhold krever særskilte hygieniske forholdsregler.

I en av Fisketorgets kummer ble det i mai oppdaget importert, levende amerikansk hummer. Denne likner på og kan utkonkurrere den norske hummer-varianten. En slik økologisk forstyrrelse har allerede skjedd i Oslo-fjorden, til manges fortvilelse. Vi bør ikke gjenta misèren her.

I fjor ble det i Bergen ulovlig importert og solgt 50 amerikanske «præriehunder» av ekorn-familien. De var fremmede arter for norsk fauna, men kom fra et klima som kan sammenliknes med vårt. Derfor kan de teoretisk lage en tilsvarende økologisk forstyrrelse, der stedegne arter utkonkurreres. Distriktsveterinærer i og rundt Bergen samt direktoratet for naturforvaltning gjorde her en betydelig innsats for å nøste opp saken. Det endte med at importøren ble anmeldt til politiet. Rettssak er berammet til 24. september d.å.

Et annet aspekt: Salg av eksotiske dyr kan omfatte utrydningstruede arter. Europa regnes for å være sterkt medvirkende til faunakriminalitet over hele verden på grunn av sin etterspørsel etter slike arter.

Til tross for et omfattende regelverk florerer ulovlighetene. Bare når det gjelder slanger, anslår myndighetene at det kan finnes 10.000 ulovlige individer i Norge. De fleste land, deriblant Sverige og Danmark, har mer liberale regler vedrørende reptiler, og slike dyr selges i zoo-butikker. Noen tar dyr med seg fra utlandet. Det er en enkel sak for pakketurister fra Kanariøyene å gjemme en liten skilpadde i håndbagasjen. Mer organisert innførsel skjer også. Det er god butikk å smugle ulovlige dyr til Norge. Økokrim hevder at det finnes flere kriminelle nettverk som innfører og omsetter reptiler her i landet.

Så langt har jeg pekt på argumenter for å ha et restriktivt lovverk. Det finnes også motargumenter. Slik det er i dag, kan man risikere at reptiler ikke får nødvendig veterinærhjelp, fordi eieren er redd for å bli rapportert. Ved å legalisere kan myndighetene utøve kontroll i større grad.

Et utvalg har sett på dette. Men selv om enkelte ønsker og forestiller seg at det gamle lovverket skal erstattes med et totalt frislepp av ulike dyr, går utvalgets forslag så langt ut på å tillate salg av noen arter som ut fra størrelse, egenart og farlighet anses å kunne få ivaretatt sitt behov i fangenskap. Salget av slike dyr skal primært skje fra zoologiske forretninger. De som ifølge forslaget skal kunne forestå en slik handel, må ha bestått et kurs for å kunne dokumentere kunnskap om emnet. Videre skal det deles ut spesifikk informasjon til kjøper av dyret. Utvalgets tankegang virker fornuftig.

Uansett: Inntil videre er import og hold av slike dyr forbudt uten særskilt tillatelse. Den som uregistrert tar med seg et reptil eller annet eksotisk dyr hjem til Norge fra utlandet og omsetter det innenlands eller eventuelt har det i sin varetekt, bryter flere norske lover. Noen mener at lover innen dette området er til for å brytes. Feilslutningen tydeliggjøres ved å bruke parallelle argumenter som grunnlag for å kjøre i 80 km/t i 50-sone: «Jeg forventer en fremtidig endring av lovverket.» «Min bil er så god og jeg er en fremragende sjåfør» eller «Det er så mange andre som kjører i 80 km/t».

Det vil sannsynligvis vekke munterhet hos trafikkpolitiet dersom noen forsvarer en fartsovertredelse på en slik måte.

Tilsvarende argumentasjon i forhold til eksotiske dyr er selvtekt på syltynt grunnlag, med dyrevern, smittevern og artsmangfold som innsatsfaktorer. Dette gjenspeiles til en viss grad i straffenivået: Ifølge Økokrim straffes enkle overtredelser med bøter fra 5000–20.000 kr. I 1999 ble en mann dømt til 120 dager fengsel og rettighetstap pga. illegal import av fugler og skilpadder.

Med dette oppfordres publikum om å melde fra til distriktsveterinæren om mistenkelig dyrehold og -salg. Oversikt over Fylkesveterinærer og Distriktsveterinærer.

	NHF Norsk Herpetologisk Forening (NHF) er en interesseforening for alle som er interessert i reptiler og amfibier. Vi har en rekke arbeidsområder, men i de siste årene har vår fremste oppgave vært å arbeide for en legalisering når det gjelder hold av disse dyrene. Vi mener at en legalisering vil være hensiktsmessig med tanke på dyrevelferd. KLIKK for å gå til NHF sine sider

	Vanlig grnn Iguan - Iguana Iguana Grønn Iguan - Iguana Iguana KLikk for å gå til Fakta-ark